Haglunds Hæl Dag 10-14

Da var dagen kommet for å ta av bandasje. Skal bli deilig å få av en bandasje som nå lukter dårlig. Den har ikke vært skiftet siden operasjonen. Jeg har dusjet med pose på foten for å holde bandasje og sår tørt. Stakkars sykepleier som må holde ut med den stanken når de skal ta bandasjen av.

Lukter ikke godt her

I dag var det første gang jeg fikk kjøre bil siden inngrepet. Satt meg i bilen for å kjøre til Volvat Lagunen. Det var rart å kjøre igjen, men det gikk fint.

Først på programmet var det inn til sårstue der bandasjen skulle tas av. Sykepleier var litt spent på om bandasjen med størknet blod og sting ville løsne lett, eller om det måtte bløtes opp. Hun klippet den opp og den gikk lett av. Stingene var løsnet og sår så fint ut. Såret fikk litt god vask og en støtte teip ble satt på.

Hæl ser fin ut etter stell

Så var det å vente på legen som opererte meg. Han så lett over hælen og forklarte meg videre opplegg for rehabilitering. Fikk en spesifikk øvelse å jobbe med. Det var å jobbe statisk uten å bruke kraft med å bøye fotblad slik at akilles blir stekt.

Tøye akilles

Fikk så henvisning til fysioterapi og beskjed om å starte med det med en gang. Krykkene skulle så legges tilside og eventuelt bare brukes hvis jeg måtte bevege meg over lengre strekninger. 14 dager til nå og krykkene kan gå av med pensjon. Nå var det å følge grunnregel for opptrening til løping (se bilde).

Grunnregel opptrening

Da er det bare for meg å være tålmodig og ikke bli for ivrige. Gleder meg uansett til så smått å komme i gang igjen.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Haglunds Hæl Dag 5-9

Da har det gått litt over en uke siden operasjonen.

Først hvor mye har jeg beveget meg siste dager? De første 4 dagene var jeg helt i ro og knasket smertestillende. Hater smertestillende, men var nødvendig. Kroppen tåler ikke sterke tabletter. Jeg blir bare sinnsyk trøtt og uvell av de og får ikke sove selv om jeg trenger søvn.

Jeg fant da ut at jeg ville prøve litt turer på krykker i nærområdet for å ikke bare bli sliten av tabletter men også litt i kroppen. Det gikk så det suste på krykkene rundt huset. Jeg gjorde 3x700m der hver 700m tok 15 minutter.

3x700m

Så kom kvelden og jeg var både trøtt i kroppen og i hodet. Sengen ble inntatt og ventet på OleLukkøye, han møtte jeg ikke men traff en bunsj med sauer som skulle telles. Da sauene var kommet i fjøset og det var tid for opptelling dagen etterpå, så manglet det noen sauer. Jeg hadde bare sovet 5 timer og det overlever ikke jeg på.

Telle sauer for å få sove

Grep måtte tas så jeg måtte helt vekk fra sterke tabletter. Jeg kuttet med en gang ut trekant tabletter. Dette førte til at i løpet av dagen kjente forsterket smerte i hæl. Da kom tanken på at jeg nok hadde bevegd meg for offensivt på krykker dagen før, så måtte nok gå til godstolen og se på fuglene som spiser på fra fuglemater.

Fuglene koser seg på første dag med hvit fra himmelen

Etter noen dager nå så har jeg kuttet ut all bruk av smertestillende og samtidig holdt meg i ro. Kroppen er fornøyd med at pille giften er ute av kroppen, men selvfølgelig det rykker i foten som vil bevege seg.

Hjemme mekket sokk uten hæl

Plan er i de neste dagen å hoppe litt rundt i huset på krykker å rydde litt i litt pø jeg har her og der.

Klipp til din egen tåsokk

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Haglunds Hæl Dag 3-4

Etter noen dager nå med fullstendige ro så åpner muligheten seg i dag til å bevege meg litt mer rundt i huset. Jeg har fulgt legens råd og holdt meg i ro med foten høyt. Det har vært en stor prøvelse å sitte og ligge så mye. Gleder meg til langtur rundt kjøkkenbordet i dag.

Antall skritt siste døgn.
Gjennomsnittlig skritt siste 12 måneder

Når det gjelder smertestillende så har jeg styrt unna de sterkeste pillene, og holdt meg til reseptfrie, det har hjulpet på søvnen, og jeg føler meg mer opplagt. Smertene er moderate og jeg takler det greit. Jeg har siste 2 døgn tatt 2 tabeller (500mg) pinex 4 ganger daglig.

Hva gjør jeg for å få dagene til å gå rundt? Jeg har oppsummert to langturer fra tidligere i år på denne bloggen. Det var Askøy På Langs tur retur og Jubileumsstien til Bergen sitt 950 år jubileum.

https://www.strava.com/activities/3424968614

https://www.strava.com/activities/3919799348

Askøy På Langs
Jubileumsstien Bergen

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Jubileumsstien Bergen 950 år

Jubileumsstien en gave til turfolk fra Bergen kommune
Traseen til Jubileumsstien

En gave til turgåere fra Bergen kommune var Jubileumsstien i forbindelse med Bergen sitt 950 års jubileum. Gaven skulle være en godbit og vise de flotte turområder som finnes rundt Bergen. Så jeg var spendt da jeg klokken 06.00 lørdag 15 august stilte ved start ved Krokeide fergekai i sør. Turen var fra UT.no beregnet å være 55km lang med et forventet tidsbruk på 22 timer i gangfart. Anbefalt gjennomføring var gjennom etapper, og det var lagt inn 8 etapper med informasjons skilt mellom hver etappe.

Informasjon mellom hver etappe

ETAPPE 1 Krokeide-Fana

Første etappe gikk fra Krokeide over deler av Fanafjellet og til Fana kulturpark nær Fana kirke. Det ble en relativt hard åpning. Terrenget var preget av mye knauser og myrer og var lite løpe vennlig. Merkingen var også til tider dårlig, ikke bare på første delen men egentlig gjennom hele turen. Merkingen må ha foregått på våren uten høyt gress, så nå når gresset var høyt var det vanskelig å se merkingen. Kunne underveis også se at merking var fjernet eller ødelagt av grunner ikke jeg kjenner til. Å merke seg som positivt på denne delen var at utsikten var fin til tider. Det negative var vanskelig nedstigning til Fana kulturpark.

Jubileumsstien totalt og første etappe

ETAPPE 2 Fana-Vallaheiene

Fra Fana gikk turen videre på asfalt før oppstigningen gjennom skogen til Hamrenipa(270moh) som ligger på Smøråsfjellet. Denne etappen gikk fort over og bø ikke på vanskeligheter.

Fra Fana og til Valle

ETAPPE 3 Valle-Myrdalsvatnet(Totland)

Eneste jeg husker fra etappen fra Valle og over Birkelandsfjellet til Myrdalsvatnet ved Totland var den bratte oppstigningen på asfalt fra Valle. Nå begynte tanker å svive om hvorfor turen gikk langt bort fra Bergen. Denne etappen var bare 3km lang og var drita kjedelig.

Merke pinner

ETAPPE 4 Myrdalsvatnet-Søylen(Unneland)

Fra Myrdalsvatnet begir jeg meg inn i Bergens bakgård. Hvorfor legge turen så langt inn bak Bergen? Jeg begriper det ikke. Denne etappen gav ikke noe mening. Hvis jeg husker noe fra turen så var det myr og nedbrent skog etter brann. Ikke fant jeg alle merke pinner heller for de var druknet i høyt gress, så bommet litt på stien. Vel nede ved Søylen på Hardangerveien nær Unneland var jeg lei hele turen. Denne etappen var 6.6km

Furedalen med sine mange myrer

ETAPPE 5 Vidden

Oppstigningen fra nydelige Bratland gård

Etappe 5 skulle være en skikkelig godbit. Etter å ha trasket litt opp og ned på Hardangerveien gikk turen inn i kjent terreng for meg. I hvertfall til Vikinghytten. Stykke fra Bratland gård og til område øst for Ulriken gir nydelig utsikt innover mot Gullfjellet og mot Arna dalen. Det er selvfølgelig tungt og bratt opp men det er god og tørr sti. Oppe på Vidden er det bare å kruse på og nyte omgivelsene. Dette er hva Bergen bør vise frem. Fram til Vikinghytten var det auto piloten som styrte slik at tankene kunne flyte fritt uten å tenke på veivalg eller navigasjon.

Vikinghytten på Vidden

Fra Vikinghytten over Vareggen og til Rolland har jeg aldri løpt før. Hadde gledet meg til dette stykket. Det skuffet ikke. Det jeg merket meg var god utsikt og greie stier. Utfordringen var igjen høyt gress som skaper problemer for hvor trygt foten settes ned. Det var også mangelfull merking noen plasser. Den største utfordringen var ikke løypen men tilgang på vann. Det er sauer på beite i området så vann kan ikke drikkes. Med en så lang etappe så gjorde tørsten seg gjeldende og ble et problem.

Utsikt mot Åsane fra Vareggen

Etter nesten en halvmaraton over Vidden kom jeg til Rolland. Jeg løp inn på nærmeste butikk og kjøpte vann og cola. Fy fan det smakte godt.  Nå var det å finne veien videre gjennom asfalt jungelen i Åsane.

ETAPPE 6 Åsane asfalt

2.5km på asfalt med dårlig merking. Hvorfor kaller de dette en etappe?

ETAPPE 7 Myrdal-Støbotn

Var til tider fin utsikt

Fra asfalt jungelen i Åsane gikk turen inn i terreng nord for Bergen. Det var til tider fin og god utsikt mot Askøy og Alver kommune. Ulsetvarden på 288moh gav god utsikt.Det veiet allikevel ikke opp for trasee valg. Stien gikk ofte i dårligt terreng, som i pante felt med mye stubber og løs kvist, noen som skapte utfordringer for trøtte bein. Kanskje opplevelse hadde vært en annen med friske og uthvilte bein.

Vanskelig terreng mot Støbotn

Etter 5.6km var etappe 7 over og jeg var drita lei hele turen.

ETAPPE 8 Støbotn-Tellevik kai

Dette synet savnet jeg nå.

Da var det siste etappe og eneste jeg så frem til var å bli ferdig. Med den tanken i hodet var det tungt å komme seg videre, men etappe 8 var ikke så ille. Turen gikk i variert terreng og bø på fine opplevelser, som nydelige gårder, fin sti og vakkert landskap. Godt å avslutte på denne måten. Ved Tellevik kai etter 6.5km var turen over. 55km var tilbakelagt på 9t30min.

Tur informasjon

OPPSUMMERING

Dette var turen jeg ville ha på CV i jubileumsåret. Jeg har gjennomført og det er det. Dette var ikke noe å vise frem til turfolk mener jeg. Bergen burde heller vist fram det som virkelig er fint turterreng rundt bykjernen.

Jeg X av for gjennomført.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Askøy på langs tur retur

Askøy på langs 2020 ble avlyst på grunn av pandemien covid-19 kalt Corona som traff hele verden og lammet hele samfunnet.

Askøy på langs avlyst.

Jeg hadde ikke meldt meg på løpet da jeg hadde slitt med kronisk betennelse i høyre akilles. Dette er nå konstatert til å være en rift i akilles feste i hæl, samt Haglunds hæl. I skrivende stund er oprasjon utført.

Siden jeg ikke hadde meldt meg på løpet og korona situasjonen gjorde at jeg ikke fikk behandlet akilles, så ville jeg prøve å gjennomføre noe jeg har tenkt på lenge og det var Askøy på langs tur retur. Det vil bli en ultra på ca 74km.

Arkiv bilde fra mitt første Askøy på langs. Husker ikke årstall.

Jeg hadde dagen før lagt ut mat, drikke, reserve sko og klær på diverse steder, slik at jeg skulle slippe å bære med meg for mye.

Ble ikke masse start på meg i år. Jeg var ensom på Kleppestø kaien.

Klokken 05.30 lørdag 9 mai startet jeg på Kleppestø kai. Det var overskyet så perfekt løpe vær. Planen for dagen var å bruke 6 timer hver vei, der jeg skulle gå i bakker og løpe i lett terreng. Utfordringen for dagen var å holde nede tempoet i starten, for jeg hadde løpt turen mange ganger allerede i år. Jeg er svært glad i Askøy på langs løypa og trener i den jevnlig.

Første stopp var ved Lonevann der jeg spiste en lefse, litt sjokolade og drakk 2.5dl saft. Så langt gikk alt etter planen. Neste stopp skulle være Skippervann. Her spiste jeg en skive og drakk nye 2.5dl saft. Tok med meg en sjokolade i lommen til å spise på veien. Mat er viktig å få i seg fra staten av. Begynner jeg for seint med å spise så går kroppen tom,  og det er nesten umulig å få i seg noe utenom drikke. Jeg liker brødmat og lefse på tur. Hater sjokolade.

Ved Vanntårnet var det å skifte til joggesko for nå var det noe km med asfalt inne mot Herdla, og da er det viktig å spare litt på beina. Næring ble inntatt før sekken ble liggende igjen. Trengte ikke den før på returen nå. Jeg kom til Herdla etter ca 5t45min. Det var 15 minutter fortere en plan, men håpet ikke det skulle bety noe.

Jeg ble ikke møtt av disse fantastiske funksjonerer på Herdla i år.

Vel tilbake ved Vanntårnet ble det skiftet til rene terreng sko, sekk ble tatt på og mat og drikke ble inntatt. Ved Oksens vannverk møtte jeg første mann som prøvde seg på Askøy på langs i dag. Skulle etterhvert møte flere og flere som løp alene eller i små grupper, dette siden det var den offisielle dagene for løpet.

Meg og Kristoffer etter treningstur til Herdla på ca 4t40min

Ved Skippervann denne gangen spiste jeg grønnsaks suppe som var på termos. Noe varmt i koppen på en ultra er veldig godt. Nå kom det partiet jeg ikke liker i løypa og det er gjennom skogen fra Skippervann og til Træet. Føler at det er en evighets reise gjennom den skogen, der det går opp og ned på tungt sugende underlag.

Vel gjennom skogen og ut på grusveien ved Singlingevannet kjente jeg at akilles begynte å plage meg ganske mye. Ville jeg klare dette eller måtte jeg stå av. Å stå av et løp eller trening er ikke meg, så jeg fortsatte da jeg viste jeg hadde Ibux og paracet ved depo Lonevann.

Ospåsen var en vond opplevelse denne gangen på grunn av vond akilles ( bilde fra treningstur)

Ved Lonevann hadde jeg et stort depo. Jeg skiftet til tørt på overkroppen, spiste og drakk godt, som skive med spekeskinke og sjokolade melk. Fikk i meg en Ibux og Paracet. Dette er ikke det ideale men var nødt til å ta dette for å komme meg videre.

Det var godt å få på seg tørre klær. Følte meg med en gang litt lettere i kroppen. Den følelsen varte ikke lenge. Opp til Dronning følte jeg meg sliten og tung i kroppen, men jeg er seig og har en god langdistanse stamina, så her var det bare å skjerpe seg.

Kolbeinsvarden 2010 med Blokken.

Vel oppe på Kolbeinsvarden kom regnet og det i kombinasjon med trøtte bein, vond akilles, gjorde turen ned fra fjellet tungt. I 2018 knakk jeg håndleddet under Askøy på langs så den opplevelsen satt litt i meg nå. Tempoet ble defor satt yterliggere ned.

Knekt håndleddet under Askøy på langs 2018

Etter ca 10t40min kom jeg til Kleppestø kai igjen. Glad, våt og med litt vonter her og der så var jeg fornøyd med gjennomføringen. Da var det bare å hake av for gjennomført plan.

Bevis på gjennomføring.

Hva gjør jeg videre nå var min umiddelbare tanke. For hvis jeg ikke får behandling av akilles snarlig så ligger det en ny plan for tur på lur, og det er Jubileumsstien til Bergen sitt 950 års jubileum.

Jubileumsstien fra Krokeide til Tellevik
Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Haglunds Hæl Dag 2

Da var første to netter over og hva tenker jeg nå? Første natten sov jeg nesten ikke til tross for at jeg var stuptrøtt både i hodet og kroppen. Grunnen til dårlig søvn var ettervirkningene av narkose og tabletter mot smerte.

Sto opp klokken 6 for da måtte jeg på toalettet og var kaffe tørst. Når det gjelder smertestillende så har jeg nå tatt 4×1 tablette Tramadol og det samme av Paracetamol 500g. Dette er litt mindre en anbefalt.

Dag 1 ingen blødning.

Hva har jeg så gjort på i dag? Får bare bevege meg 5 minutter hver 2 time, så jeg holdt på å bli gal. Foten må også holdes høyt når jeg er i ro.

Jeg klarer ikke å se så mye på TV så jeg har ryddet i bilder på mobilen, noe som var nødvendig.

Opprydning i bilder da kom gode minner fra Xreid Voss-Bergen. Kiellandbu med Botn i bakgrunnen.

Denne natten har jeg sovet bedre og godt var det. Når det gjelder smerter så har de vært litt verre i natt, men har taklet det fint.

Kontrasten fra sommer ved Kjellandbu og vinter ved Redningshytten.

Er spent på neste døgnet, for i morgen kan jeg begynne å belastet beinet med ca 20 kg trykk.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Haglunds Hæl Dag 1

Etter 16 måneder med akilles problemer og lang utredning er dagen kommet for å operere problemet som er Haglunds hæl.

Slik ser det ut

Ved Haglunds hæl er bakre del av hælbeinet spissere enn vanlig. Dette kan gi hælsmerter og betennelse i slimposen som ligger mellom beinet og senen.

Kronisk betennelse og smerter har fulgt meg i 16 måneder.

https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/legg-ankel-fot/benutvekst-kalkaneus/

Operasjonen utføres ved Volvat Ulriksdalen og blir utført av Dr Ari Bertz. https://www.volvat.no/behandlere/-bertz-ari/

Klargjøring

Jeg kom til sykehuset klokken 1045 for utfylling av mange papirer. Fikk i meg en del tabeller og sykehus klær. Videre var det barbering og informasjon fra narkose lege og oprasjons lege. Operasjon var estimert til å ta en time. Jeg ble kjørt inn på operasjonsbordet klar 12. Litt smal talk med de på salen før jeg ble borte av narkose.

Heldigvis ikke gips på, men lett bandasje.

Da jeg kom ut fra operasjonssalen var klokken 13.15. Jeg liker ikke oppvåkning fra narkose. Jeg føler meg rett og slett uvel som om jeg er skikkelig fyllesyk. Måtte bruke munnbind også og det føler jeg meg kvelt i. Fant ikke roen i sengen og ville bare hjem.

Fikk i meg litt mat og drikke, før jeg fikk skiftet til sivile klær. Så kom oprasjons lege og fortalte og viste hva han hadde utført. Det var meislet vekk en kul på hælen (se bilde), og fikset akilles feste.

Se kul på bildet
Kul er meislet bort

Så var det å vente på papirer som sykemelding (6uker i første omgang), resepter og nye time til oppfølging. Ble så tilslutt hentet klokken 16. Fikk resept på et opiat som heter Tramadol og pamol 1g. Besked var å ta nok smertestillende.

Litt dop.

Vel hjemme var jeg trøtt som bare fan i hele kroppen, men fant ikke roen i det hele tatt. Følte meg hyper og det er sikkert opiat som gjorde. Kvelden gikk og jeg som nå må passe matinntaket var fysen på snop. Spiste både chips og sjokolade, uff da. Gikk til køys etter å ha sett 71 grader nord på TV.

Et av mine favoritter program.

Sengene ble inntatt i håp om å finne roen. Så skjedde ikke for med kveldens dose opiat så var jeg hyper i sengen. Lå å slumret gjennom natten, men hadde ikke smerter. Opp i dag klokken 6 for å få i meg kaffe og litt mat. Får bare bevege meg 5 minutter hver andre time i tiden fremover nå med krykker, så dette blir en prøvelse for jeg som er hyper.

Her trenger jeg god tålmodighet.

Skal prøve å følge opp denne bloggen da jeg finner svært lite informasjon om opptrening etter operasjon av Haglunds hæl.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Løp Sammen Askøy Virtuelle Løp

Løp Sammen Askøy bilde etter 5km test.

Løp Sammen Askøy ble til da 5 menn og en dame begynte å løpe intervaller på Ravnanger løpebane i begynnelsen av august. Nå består gruppene av rundt 80 stykker, der det til enhver tid er mellom 40 og 50 på trening. Jeg kommer tilbake til denne gruppen i et senere innlegg.

En strålende morgen.

Løp Sammen Askøy (LSA) virtuelle løp sto på agendaen i dag der jeg skulle løpe maraton på grusveien ved Singlingevannet på Askøy. Løpet ble virtuelt da LSA sitt planlagte løp Backyard Askøy ble avlyst på grunn av korona situasjonen. Det var over 60 stykker som skulle løpe i dag.

Base for dagen var Torvhuset

Klokken 08.00 startet jeg dagen ved Torvhuset der jeg hadde mat og drikke. Torvhuset skulle vise seg å bli base for flesteparten av de som skulle løpe i dag. Det var strålende høstvær så alt lå til rette for en nydelig dag. Jeg hadde kledde meg med ull innerste til kroppen, vindjakke, buff, lue, og hansker. Plan for dagen var å løpe i et tempo på 6 minutter pr km der jeg skulle hjelpe min klubb venn fra Bergen Løpeklubb til sin første maraton. Dette skulle være mitt siste løp med Bergen Løpeklubb for nå er det Ask og Løp Sammen Askøy som gjelder fra nyttår.

Arkivfoto Bergen Løpeklubb under Maratonkarusellen

En maraton på grusveien innebar 10 runder på den kuperte 4.3km lange rundløypa. Det var planlagt stopp for litt næring etter 2 runder, men dette ble forskjøvet til 3 runden. Jeg brukte ca 23 minutter pr runde og tempoet lå ikke på 6 blank men på 5.40 så langt. Litt vann og en bit sjokolade før jeg løp videre. Neste stopp ble etter runde 5, og igjen ble det drukket litt vann og en bit sjokolade ble fortært. Ute i løypa traff jeg hele tiden på smilende og blide løpere. Det virket som om de fleste løp lenger på det virtuelle løpet enn de noen gang før har gjort. Litt Live filming og en liten prat ble det med de fleste.

Cathrine fra Melkesyre hadde tatt seg turen fra byen for å løpe på Askøy.

Runde 5 og 6 gikk unna. Før runde 7 ble det en skive med fårepølse og litt vann ble drukket. Dette var siste matbit før mål. Ut på runde 10 tok jeg en gel egentlig uten at jeg trengte det. Kjente det i magen med en gang, men jeg trengte ikke gå i skauen.

Singlingevannet maraton.

Etter 10 runder var det over med en tid på rundt 3t50m, der farten ble 5.23 minutter pr km, så det ble litt fortere enn plan om 6 blank fart. Kroppen og beina føltes fin etter løpet. Jeg fikk på meg tørt og spiste litt, før jeg ble igjen ved løypa for å heie frem de som fortsatt var ute.

Glade løpere som perset på lengde. Meget sterkt gjort.

Løp Sammen Askøy virtuelle løp ble en stor suksess. Nå er det bare å glede seg til fortsettelsen med denne fantastiske gruppen. Jeg begynnere med å invitere til Sumpen løping på søndag før jeg skal under kniven på tirsdag for å operere for Haglunds Hæl.

Våre nye drakter.
Våre nye drakter.
Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Skipervannet-Leirdalsura-Pehøyen-Storevardshaugen

I disse tider når Corona viruset innskrenker våres muligheter til å samles i større grupper, og Folkehelseinstituttet sier vi bør være varsom i forhold til nærkontakt med andre mennesker så vil jeg fremover komme med forslag til turer der det ikke er mange andre å treffe på. Slik situasjon er nå så oppsøker svært mange de tradisjonelle turområdene, noe som fører til opphopning av mange mennesker på et sted.

Kart over turen

Vi ser i dag at svært mange lider av brakkesyke, mange har barn som må luftes og mange er generelt rastløs og vil ut å lufte seg. Friluftsliv er da god balsam for kropp og sjel. Så kom deg ut.

Dagens tur tips er en tur jeg gikk og småløp i går. Jeg brukte ca 1 time på den 5km lange turen. For en som ønsker å gå turen så tenker jeg det vil ta rundt 2 timer med 3 korte pauser. Pausene passer det godt å ta på stedene jeg vil nevne i neste avsnitt.

Jeg parkerte ved Skipervannet som ligger ca 1 km etter Spar butikken på Fromreide. Det er begrenset med parkeringsplasser så i verste fall så må du parkere ved Spar butikken. Men som oftest er det ikke noe problem. Fra Skipervannet følger du Askøy på langs stien i nordøstlige retning opp de nye trappene Dugnadsgjengen har bygget. Like etter trappene på stien finner du et gammelt skilt som sier Leirdalsura og følger stien videre. Det er til tider en ganske gjengrodd sti men ved å bruke tålmodighet så finner du nok frem. Tidvise har du god utsikt utover sjøen i retning Fauskanger. Stien følger du helt fram til den tar slutt ved Leirdalsura. Her finner du en turbok som du kan skrive deg inn i. Loggen i boken viser at det ikke er mange som besøker stedet. Her kan du ta deg en pause nede ved sjøen på en av de store steinene i ura. Det er ca 2km til dette stedet fra parkeringsplassen.

Videre går du tilbake på samme sti men vil da på veien finne skiltet som sier Pehøyen. Du tar her av eller går tilbake til bilen. Oppe på Pehøyen er det fin utsikt i retning Øygarden og Nordhordland. Det er ca 700m fra Leirdalsura og til Pehøyen, men mye stigning.

Fra Pehøyen og til turens høyeste punkt på ca 60moh som er Storevardshaugen går det stort sett oppover. Turen har nå kommet opp i 3.5km. Utsikten er her mye det samme som på Pehøyen. Her oppe kan du skrive deg inn i enda en turbok. Denne boken viser at flere folk besøker stedet.

Fra Storevardshaugen er det to muligheter å ta seg ned på. Det enkleste er å følge skiltingen som sier Fromreide. Den tar deg ned igjen til Askøy på langs stien som du følger i nordvestlig retning mot Herdla tilbake til bilen.

Løypa er stedvis våt. Stien er stedvis ganske gjengrodd og noe krevende. Anbefaler deg derfor høye fjellsko hvis du vil holde deg tørr på beina. Er du ikke redd for å blir våt på beina så er gode terreng joggesko supert å bruke.

Jeg har gjort mitt beste for å beskrive turen så godt det lar seg gjøre etter å ha vært gjennom løypa en gang. Kommer til å ta turen igjen for å eventuelt korrigere innlegget. God tur.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Xreid Berger – Voss 2019

Start på Voss


I desember 2018 ble det kjent at Salomon Xreid ville legge løpet til Hordaland og med strekningen Voss-Bergen traseen. Løpet vil gå fra fredag 28 til søndag 30 juni. Arrangøren flytter arrangementet fra sted til sted hvert år. Dette var noe oss Askøy gutter som driver med ultraløping tente på, og resulterte i at vi var 4 fra Askøy som meldte oss på løpet. I tillegg så var det 6 fra Bergen Løpeklubb som jeg er medlem i som startet. Dette løpet var på en måte som å løpe på hjemmebane med målgang på Festplassen.

Bergen Løpeklubb deltagerne


Xreid er et ekstrem løp der statistikken sier at bare ca 40 til 50 % av de som starter klarer å komme seg i mål i.h.t arrangørens regler. Regler som går på tidsbruk, legetilsyn, navigasjon m.m.

Opptrening til Xreid ned fra Kiellandsbu og til Botnen


Etter påmeldingen var det å legge opp en plan for trening og konkurranser fremover det neste halve året for å være best mulig rustet til å klare utfordringen. Det er jo egentlig ikke den beste tiden av året værmessig for trening på grunn av været på den årstiden. Men det skulle vise seg at dårlig vær var en av faktorene for at jeg skulle få store nok utfordringer i treningshverdagen. Så det ble mange lange turer i snø, regn, kulde, vind m.m. I tillegg måtte det fylles på med gode intervalløkter. Konkurranser måtte også til for å utfordre kroppen så jeg deltok da på løp som Transgrancanaria 65km, Askøy på langs, Lysefjorden Ultra 65km, pluss en rekke kortere løp.

Lysefjorden Ultra


Det var påmeldt rundt 280 deltagere til løpet, i en løype som var estimert til å være ca 130km lang og med ca 7000 høydemeter med stigning.

Voss – Bergen

Traseen for løpet er ikke merket men vi fikk et GPS spor som vi måtte navigere etter via min GPS klokke. På turen må jeg innom 3 checkpoints(CP) for å etterfylle mat, eventuelt skifte eller ta med mer klær, legetilsyn var også påkrevd. Det var satt tidsfrister fra arrangøren i forhold til tidsbruk mellom disse CP’er så jeg kunne ikke bruke så mye tid jeg ville. I sekken før start var det påkrevd å ha med seg nok utstyr til å kunne oppholde seg i høyfjellet ved dårlig vær, tøy som ulltøy, hansker, lue, regntøy, lommelykt, mat, førstehjelpsutstyr, kompass, kart, fløyte m.m.

Planlegging og pakking av utstyr.
Veie utstyr med gram vekt.


Vi var 4 fra Askøy på start på Voss der 3 av oss var enig om å løpe sammen fra start, så fikk vi se hvor lenge vi holdt sammen. Oss 3 fra Askøy var Øyvind Lerø, Cato Bakke Nilsen og meg, i tillegg fikk vi selskap av Remi Kvalheim og Heine Mohn fra Bergen.

Øyvind, Heine, Cato og meg ved Kiellandsbu


Vi startet på Voss fredag 28 juni kl 12.30. Det var varmt på Voss den dagen så det ville bli en utfordring med varmen utover dagen. Første delen gikk fra Voss og opp til Gråsidetoppen på 1307 meters høyde. Dette var en fin oppstigning med nydelig utsikt utover mot Vossafjellene i Nordøst. Her gjaldt det å ikke bruke for mye krefter for reisen mot Bergen var så vidt begynt. Neste strekning var forbi det spektakulære Timeglasset, en steinblokk som bare balanserer på et liten spiss i bunnene av steinen. Deretter løp vi ned mot Torfinnsvatnet og Torfinnsbu, før vi svingte i retning turistforeningens hytte Kiellandbu. Denne strekningen gav mersmak til å løpe igjen ved en senere anledning, for det var nydelige stier. Vi stoppet noen minutter på toppen av Kiellandbu og beundret og tok masse bilder av oss selv og den fantastiske utsikten ned mot Botnen der CP1. Det stupte nå rett ned i Botnen innerst i Fyksesund. Vi brukte nok litt for mye tid ned fra toppen, men som mye av turen så var sikkert i forhold til uhell høy prioritet. Etter ca 7timer fra Voss og til Botnen ankom jeg CP1. Dette var i henhold til skjema for å klare tidsfrister på CP2 og CP3.

Timeglasset

Jeg ble sjekket av lege for å se om jeg var «friske’ nok til å få fortsette gjennom natten. Jeg spist og sekken ble fylt med nødvendige ytstyr for å komme meg gjennom natten. Klokken var rundt 1930 da jeg begynte ferden inn i kveld, natten.

På vei opp til Fuglafjellet.


Jeg skulle nå opp fra null meter over havet og til Fuglafjellet 1360 meter høyde. Opp opp opp det bar, der tiden gikk fort men ikke antall km per time.

Fantastisk skue på toppen av Fuglafjellet

Ved midnatt nådde jeg Fuglafjellet i Kvam kommune som er det høyeste punktet på turen. Jeg var nå i krevende natur men samtidig i vakre omgivelser der jeg ville få nattemørket i noen timer. Det er noe spesielt med løping i mørket, selv om det denne natten ikke var så mørkt på grunn av skyfri himmel. Som jeg sier så er Fuglafjellet et krevende fjellområde så sikkerheten ble satt i høysete. Varme klær ble tatt på og jeg snirklet meg ned fra fjellet, forbi stup, elver og steder med snøfonner. Det er ikke mange veier å komme seg ned fra fjellet så navigasjonen var viktig. Selv slet jeg med navigasjonen da synet mitt i mørket er blitt svekket med alderen, men fikk hjelp av de jeg løp med og etter noen timer var vi nede ved Kvitingsvatnet. Strekningen rundt vannet var ganske kjedelige. Jeg fikk også litt problemer med å finne riktig kurs og sti på et punkt i enden av vannet før jeg kom ned på veien som tok meg inn til CP2.

På vei inn i solnedgangen.

Gruppen kom med godt mot til CP2 kl 4 lørdag morgen. Vi hadde da brukt 8 timer på dette strekket fra CP1.

Slitne men ved godt mot nær CP2.

Her fikk jeg god varm suppe i tillegg til mye annen god næringsrik mat og drikke. Suppen gjorde underverker for meg på dette stadiet. Jeg hadde hatt litt småproblemer med muskulaturen de siste timene, så jeg måtte få i meg nok næring nå. Det var også fantastiske funksjonærer som hjalp meg med varme ord og motivasjon. Var litt spent på hvordan legen ville vurdere meg nå, men det gikk greit. Jeg følte meg nå fresh igjen og klar for neste strekning. Jeg brukte ca 40 minutter på CP2, og fremdeles på skjema til å klare å nå CP3 før cut off. Vi var fortsatt samme gruppe som holdt sammen.

Soloppgang

Neste strekning var i mot Trengereid over Dyrhovden og CP3 ved Gullbotn. Første del nå var på asfalt og her gjorde vi kanskje en liten tabbe ved ikke å løpe, for vi «vandret» på grunn av hardt underlag og da tapte vi en del tid. Etter mange km på asfalt kom jeg til et terreng av myr, lyng, busk og kratt, noe som er krevende å bevege seg i og suger mye krefter. Nå var jeg kommet til den fasen der kroppen begynner å si fra og ville egentlig ikke fortsette. Fikk også problemer med magen og måtte to ganger i skauen. Den vil stoppe og ville ikke ha mat og ble kvalm. Da gjelder det å tvinge i seg mat for uten næring så er det over, så her var det å jobbe knallhardt med seg selv. Som gruppe var det nå vi trengte hverandre. Vi prøvde å motiverte og pushet hverandre på en tøff men samtidig omsorgsfull måte. Det ble også feilnavigering og usikkerhet i forhold til rute valg. Dette krever mye av hver enkelt da det er lett for å bli uenig og kranglevoren i forhold til valg, men vi sto han over.

Min gode venn Øyvind og meg gleder oss over å vite at vi nærmer oss CP3.

Timen gikk og natt ble til dag. Det gikk opp for meg at at vi ikke hadde mer en akkurat tid til å komme oss til CP3 innen 24 timer som var fristen for å få fortsette til mål. Nå var det å hente ut alt av krefter, og mye av de kreftene finnes i et sterkt hode. For igjen ble det feilnavigering og dette stjeler krefter og går utover humøret og motivasjon. Men vi klarte å nå CP3 innen tidsfristen.

Siste fjellet før CP3 på Gullbotn.

Jeg kom til CP3 på Gullbotn og siste kontrollpost før mål etter 23timer og 30min, 30 minutter før cut off på 24 timer. Nå var jeg glade men samtidig var det et stykke igjen. Jeg var klar over at svært mange av de som startet på Voss ikke ville nå tidsfriste her på CP3. Nå ble det tid til litt pleie av kroppen. Rikelig med mat ble prøvet inntatt. Jeg skiftet sko og klær. Blemmer og småsår ble teipet og plastret. Litt intimhygiene måtte også til for det var så som så med toalett forhold på turen. Men jeg synes vi brukte for lang tid nå og følte at kroppen visnet som følge av dette.

Gullfjellet står for tur.


Etter en times pause var det tungt å komme i gang igjen og nå var det rett inn i bakken til Gullfjellet på 1000 meters høyde. Fremdeles var vi samme gruppe. Vi hadde hatt samtaler om vi skulle splitte opp, men vi ble enig om at hvis ikke noe spesielt skulle oppstå så ville vi holde sammen til mål. «Alle for en, en for alle». Det gjensto nå det som består av store deler av løypa til Styrkeprøven Rett Vest som er et fjell løp fra Gullbotn og til Lyderhorn i Bergen. Det er 6 fjell som skal forseres nå før mål. Fordelen nå var at siste del av løype traseen var merket som følge av Styrkeprøven rett vest.

Slik ser merking ut i traseen til Styrkeprøven Rett Vest.

Det var en fordeling tungt start. Jeg hadde ikke noe å gi, kroppen var fullstendig død. Jeg var begynt å bli få negative tanker, men som vanlig så klarer jeg alltid å jobbe meg gjennom slike stunder og jobbet på videre. Det blåste som bare det på Gullfjellet og tåken kom sigende. Vind og tåke gjorde nå at jeg ble kald og våt. Nede ved Redningshytten begynte det å regne og sikten ble dårlig endra dårligere. Nå bar det videre over Austfjellet, Langerinden, Sletteggen og Livarden før jeg skulle ned til Unneland i Arna. Denne etappen gikk meget i tåke, regnbyger og sterk vind, samtidig som terrenget er sugende og tungt. I siste nedstigningen var det så sleipt at det var vanskelig å holde seg på beina. Noen av oss falt her men heldigvis så gikk det fint. Fy flate jeg var glad da vi kom ned til Unneland.

Ulriken.

Nå var det bare opp til Ulriken på 650 meters høyde igjen. Det var ikke bare bare men vi tok skritt for skritt der for min del sikkerhet ble satt enda mer i fokus. Det er så lett å gjøre dumme feil når kroppen er sliten. Været ble også verre samtidig som det begynte å bli mørkere. Jeg merket nå mer en noen gang at vi alle sammen jobbet med oss selv for det var bare vinden og regnet som gav lyd. Ingen av oss orket å vitse og spøke nå, det var taushet som rådet gruppen. Vi kom oss opp til toppen og nå var det siste strekningen mot Ulriken. Etter Ulriken var det ned Oppstemten eller sherpatrapper som de kalles i Bergen som gjensto. Da jeg på stive bein var ferdig med trappene ned fra Ulriken og kjente Bergensk asfalt under skoene mine skjedd det noe. Jeg begynte å grine men jeg holdt dette for meg selv. Følelser flommet og jeg kjente på gleden av ha klart et mål jeg har jobbet mot og tenkt på lenge. Ja jeg har hatt Xreid i tankene siden de startet med sitt første løp fra Dyranut og til Gaustatoppen i 2013.

Oppstemten laget av sherpaer fra Nepal.

Rundt midnatt lørdag passerte jeg mållinjen sammen med de fantastiske vennene som starte sammen på Voss. Fem stykker som startet sammen og fullførte sammen i noe så krevende vitner om styrke og samhold. Det var ikke på tusenvis som jublet da vi kom i mål, men det var mer en nok med bare å få passere målstreken og få en plassering og en tid og ikke DNF(did not finish) eller DNS(did not start), for det var bare 114 som klarte eller fikk fullføre løpet. 35 timer hadde vi brukt. Kan i dag ikke forestille meg at å være så lenge i bevegelse er mulig.

5 startet og 5 kom i mål.

Ved målgang på Festplassen i Bergen ble det stappet en burger i munnen min av min sønn. Det er den beste burger jeg noen gang har spist. Etter målgang følte jeg meg ikke sliten, men…… det gikk bare 5 minutter og kroppen kollapset på en måte. Jeg begynte å fryse og skjelve og beina ville ikke mer forståelig nok. Inntullet i ullteppe ble jeg satt inn i bilen og kjørt hjem. Et eventyr som endte godt var over. Jeg klarte å komme meg i dusjen, spiste en pizza for så og kollapset på sofaen i stuen innrullet i ulltepper.

Ja jeg er en av de som klarte det.

Etter noen timers søvn reiste jeg inn igjen til Bergen og Festplassen for premieutdeling. Var ikke mye krefter igjen i kroppen men dette ville jeg ikke gå glipp av. Stolt fikk jeg min Xreid t-skjorte som et bevis på en prestasjon som jeg vil være stolt av resten av livet.

Beviset på Xreid 2019.

Blir det flere Xreid? Nei og ikke av noe spesiell grunn men en gang er nok og det finnes så mye annet der ute å være med på. Sees i løypa og RunForFun.

Publisert i Uncategorized