Skipervannet-Leirdalsura-Pehøyen-Storevardshaugen

I disse tider når Corona viruset innskrenker våres muligheter til å samles i større grupper, og Folkehelseinstituttet sier vi bør være varsom i forhold til nærkontakt med andre mennesker så vil jeg fremover komme med forslag til turer der det ikke er mange andre å treffe på. Slik situasjon er nå så oppsøker svært mange de tradisjonelle turområdene, noe som fører til opphopning av mange mennesker på et sted.

Kart over turen

Vi ser i dag at svært mange lider av brakkesyke, mange har barn som må luftes og mange er generelt rastløs og vil ut å lufte seg. Friluftsliv er da god balsam for kropp og sjel. Så kom deg ut.

Dagens tur tips er en tur jeg gikk og småløp i går. Jeg brukte ca 1 time på den 5km lange turen. For en som ønsker å gå turen så tenker jeg det vil ta rundt 2 timer med 3 korte pauser. Pausene passer det godt å ta på stedene jeg vil nevne i neste avsnitt.

Jeg parkerte ved Skipervannet som ligger ca 1 km etter Spar butikken på Fromreide. Det er begrenset med parkeringsplasser så i verste fall så må du parkere ved Spar butikken. Men som oftest er det ikke noe problem. Fra Skipervannet følger du Askøy på langs stien i nordøstlige retning opp de nye trappene Dugnadsgjengen har bygget. Like etter trappene på stien finner du et gammelt skilt som sier Leirdalsura og følger stien videre. Det er til tider en ganske gjengrodd sti men ved å bruke tålmodighet så finner du nok frem. Tidvise har du god utsikt utover sjøen i retning Fauskanger. Stien følger du helt fram til den tar slutt ved Leirdalsura. Her finner du en turbok som du kan skrive deg inn i. Loggen i boken viser at det ikke er mange som besøker stedet. Her kan du ta deg en pause nede ved sjøen på en av de store steinene i ura. Det er ca 2km til dette stedet fra parkeringsplassen.

Videre går du tilbake på samme sti men vil da på veien finne skiltet som sier Pehøyen. Du tar her av eller går tilbake til bilen. Oppe på Pehøyen er det fin utsikt i retning Øygarden og Nordhordland. Det er ca 700m fra Leirdalsura og til Pehøyen, men mye stigning.

Fra Pehøyen og til turens høyeste punkt på ca 60moh som er Storevardshaugen går det stort sett oppover. Turen har nå kommet opp i 3.5km. Utsikten er her mye det samme som på Pehøyen. Her oppe kan du skrive deg inn i enda en turbok. Denne boken viser at flere folk besøker stedet.

Fra Storevardshaugen er det to muligheter å ta seg ned på. Det enkleste er å følge skiltingen som sier Fromreide. Den tar deg ned igjen til Askøy på langs stien som du følger i nordvestlig retning mot Herdla tilbake til bilen.

Løypa er stedvis våt. Stien er stedvis ganske gjengrodd og noe krevende. Anbefaler deg derfor høye fjellsko hvis du vil holde deg tørr på beina. Er du ikke redd for å blir våt på beina så er gode terreng joggesko supert å bruke.

Jeg har gjort mitt beste for å beskrive turen så godt det lar seg gjøre etter å ha vært gjennom løypa en gang. Kommer til å ta turen igjen for å eventuelt korrigere innlegget. God tur.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Xreid Berger – Voss 2019

Start på Voss


I desember 2018 ble det kjent at Salomon Xreid ville legge løpet til Hordaland og med strekningen Voss-Bergen traseen. Løpet vil gå fra fredag 28 til søndag 30 juni. Arrangøren flytter arrangementet fra sted til sted hvert år. Dette var noe oss Askøy gutter som driver med ultraløping tente på, og resulterte i at vi var 4 fra Askøy som meldte oss på løpet. I tillegg så var det 6 fra Bergen Løpeklubb som jeg er medlem i som startet. Dette løpet var på en måte som å løpe på hjemmebane med målgang på Festplassen.

Bergen Løpeklubb deltagerne


Xreid er et ekstrem løp der statistikken sier at bare ca 40 til 50 % av de som starter klarer å komme seg i mål i.h.t arrangørens regler. Regler som går på tidsbruk, legetilsyn, navigasjon m.m.

Opptrening til Xreid ned fra Kiellandsbu og til Botnen


Etter påmeldingen var det å legge opp en plan for trening og konkurranser fremover det neste halve året for å være best mulig rustet til å klare utfordringen. Det er jo egentlig ikke den beste tiden av året værmessig for trening på grunn av været på den årstiden. Men det skulle vise seg at dårlig vær var en av faktorene for at jeg skulle få store nok utfordringer i treningshverdagen. Så det ble mange lange turer i snø, regn, kulde, vind m.m. I tillegg måtte det fylles på med gode intervalløkter. Konkurranser måtte også til for å utfordre kroppen så jeg deltok da på løp som Transgrancanaria 65km, Askøy på langs, Lysefjorden Ultra 65km, pluss en rekke kortere løp.

Lysefjorden Ultra


Det var påmeldt rundt 280 deltagere til løpet, i en løype som var estimert til å være ca 130km lang og med ca 7000 høydemeter med stigning.

Voss – Bergen

Traseen for løpet er ikke merket men vi fikk et GPS spor som vi måtte navigere etter via min GPS klokke. På turen må jeg innom 3 checkpoints(CP) for å etterfylle mat, eventuelt skifte eller ta med mer klær, legetilsyn var også påkrevd. Det var satt tidsfrister fra arrangøren i forhold til tidsbruk mellom disse CP’er så jeg kunne ikke bruke så mye tid jeg ville. I sekken før start var det påkrevd å ha med seg nok utstyr til å kunne oppholde seg i høyfjellet ved dårlig vær, tøy som ulltøy, hansker, lue, regntøy, lommelykt, mat, førstehjelpsutstyr, kompass, kart, fløyte m.m.

Planlegging og pakking av utstyr.
Veie utstyr med gram vekt.


Vi var 4 fra Askøy på start på Voss der 3 av oss var enig om å løpe sammen fra start, så fikk vi se hvor lenge vi holdt sammen. Oss 3 fra Askøy var Øyvind Lerø, Cato Bakke Nilsen og meg, i tillegg fikk vi selskap av Remi Kvalheim og Heine Mohn fra Bergen.

Øyvind, Heine, Cato og meg ved Kiellandsbu


Vi startet på Voss fredag 28 juni kl 12.30. Det var varmt på Voss den dagen så det ville bli en utfordring med varmen utover dagen. Første delen gikk fra Voss og opp til Gråsidetoppen på 1307 meters høyde. Dette var en fin oppstigning med nydelig utsikt utover mot Vossafjellene i Nordøst. Her gjaldt det å ikke bruke for mye krefter for reisen mot Bergen var så vidt begynt. Neste strekning var forbi det spektakulære Timeglasset, en steinblokk som bare balanserer på et liten spiss i bunnene av steinen. Deretter løp vi ned mot Torfinnsvatnet og Torfinnsbu, før vi svingte i retning turistforeningens hytte Kiellandbu. Denne strekningen gav mersmak til å løpe igjen ved en senere anledning, for det var nydelige stier. Vi stoppet noen minutter på toppen av Kiellandbu og beundret og tok masse bilder av oss selv og den fantastiske utsikten ned mot Botnen der CP1. Det stupte nå rett ned i Botnen innerst i Fyksesund. Vi brukte nok litt for mye tid ned fra toppen, men som mye av turen så var sikkert i forhold til uhell høy prioritet. Etter ca 7timer fra Voss og til Botnen ankom jeg CP1. Dette var i henhold til skjema for å klare tidsfrister på CP2 og CP3.

Timeglasset

Jeg ble sjekket av lege for å se om jeg var «friske’ nok til å få fortsette gjennom natten. Jeg spist og sekken ble fylt med nødvendige ytstyr for å komme meg gjennom natten. Klokken var rundt 1930 da jeg begynte ferden inn i kveld, natten.

På vei opp til Fuglafjellet.


Jeg skulle nå opp fra null meter over havet og til Fuglafjellet 1360 meter høyde. Opp opp opp det bar, der tiden gikk fort men ikke antall km per time.

Fantastisk skue på toppen av Fuglafjellet

Ved midnatt nådde jeg Fuglafjellet i Kvam kommune som er det høyeste punktet på turen. Jeg var nå i krevende natur men samtidig i vakre omgivelser der jeg ville få nattemørket i noen timer. Det er noe spesielt med løping i mørket, selv om det denne natten ikke var så mørkt på grunn av skyfri himmel. Som jeg sier så er Fuglafjellet et krevende fjellområde så sikkerheten ble satt i høysete. Varme klær ble tatt på og jeg snirklet meg ned fra fjellet, forbi stup, elver og steder med snøfonner. Det er ikke mange veier å komme seg ned fra fjellet så navigasjonen var viktig. Selv slet jeg med navigasjonen da synet mitt i mørket er blitt svekket med alderen, men fikk hjelp av de jeg løp med og etter noen timer var vi nede ved Kvitingsvatnet. Strekningen rundt vannet var ganske kjedelige. Jeg fikk også litt problemer med å finne riktig kurs og sti på et punkt i enden av vannet før jeg kom ned på veien som tok meg inn til CP2.

På vei inn i solnedgangen.

Gruppen kom med godt mot til CP2 kl 4 lørdag morgen. Vi hadde da brukt 8 timer på dette strekket fra CP1.

Slitne men ved godt mot nær CP2.

Her fikk jeg god varm suppe i tillegg til mye annen god næringsrik mat og drikke. Suppen gjorde underverker for meg på dette stadiet. Jeg hadde hatt litt småproblemer med muskulaturen de siste timene, så jeg måtte få i meg nok næring nå. Det var også fantastiske funksjonærer som hjalp meg med varme ord og motivasjon. Var litt spent på hvordan legen ville vurdere meg nå, men det gikk greit. Jeg følte meg nå fresh igjen og klar for neste strekning. Jeg brukte ca 40 minutter på CP2, og fremdeles på skjema til å klare å nå CP3 før cut off. Vi var fortsatt samme gruppe som holdt sammen.

Soloppgang

Neste strekning var i mot Trengereid over Dyrhovden og CP3 ved Gullbotn. Første del nå var på asfalt og her gjorde vi kanskje en liten tabbe ved ikke å løpe, for vi «vandret» på grunn av hardt underlag og da tapte vi en del tid. Etter mange km på asfalt kom jeg til et terreng av myr, lyng, busk og kratt, noe som er krevende å bevege seg i og suger mye krefter. Nå var jeg kommet til den fasen der kroppen begynner å si fra og ville egentlig ikke fortsette. Fikk også problemer med magen og måtte to ganger i skauen. Den vil stoppe og ville ikke ha mat og ble kvalm. Da gjelder det å tvinge i seg mat for uten næring så er det over, så her var det å jobbe knallhardt med seg selv. Som gruppe var det nå vi trengte hverandre. Vi prøvde å motiverte og pushet hverandre på en tøff men samtidig omsorgsfull måte. Det ble også feilnavigering og usikkerhet i forhold til rute valg. Dette krever mye av hver enkelt da det er lett for å bli uenig og kranglevoren i forhold til valg, men vi sto han over.

Min gode venn Øyvind og meg gleder oss over å vite at vi nærmer oss CP3.

Timen gikk og natt ble til dag. Det gikk opp for meg at at vi ikke hadde mer en akkurat tid til å komme oss til CP3 innen 24 timer som var fristen for å få fortsette til mål. Nå var det å hente ut alt av krefter, og mye av de kreftene finnes i et sterkt hode. For igjen ble det feilnavigering og dette stjeler krefter og går utover humøret og motivasjon. Men vi klarte å nå CP3 innen tidsfristen.

Siste fjellet før CP3 på Gullbotn.

Jeg kom til CP3 på Gullbotn og siste kontrollpost før mål etter 23timer og 30min, 30 minutter før cut off på 24 timer. Nå var jeg glade men samtidig var det et stykke igjen. Jeg var klar over at svært mange av de som startet på Voss ikke ville nå tidsfriste her på CP3. Nå ble det tid til litt pleie av kroppen. Rikelig med mat ble prøvet inntatt. Jeg skiftet sko og klær. Blemmer og småsår ble teipet og plastret. Litt intimhygiene måtte også til for det var så som så med toalett forhold på turen. Men jeg synes vi brukte for lang tid nå og følte at kroppen visnet som følge av dette.

Gullfjellet står for tur.


Etter en times pause var det tungt å komme i gang igjen og nå var det rett inn i bakken til Gullfjellet på 1000 meters høyde. Fremdeles var vi samme gruppe. Vi hadde hatt samtaler om vi skulle splitte opp, men vi ble enig om at hvis ikke noe spesielt skulle oppstå så ville vi holde sammen til mål. «Alle for en, en for alle». Det gjensto nå det som består av store deler av løypa til Styrkeprøven Rett Vest som er et fjell løp fra Gullbotn og til Lyderhorn i Bergen. Det er 6 fjell som skal forseres nå før mål. Fordelen nå var at siste del av løype traseen var merket som følge av Styrkeprøven rett vest.

Slik ser merking ut i traseen til Styrkeprøven Rett Vest.

Det var en fordeling tungt start. Jeg hadde ikke noe å gi, kroppen var fullstendig død. Jeg var begynt å bli få negative tanker, men som vanlig så klarer jeg alltid å jobbe meg gjennom slike stunder og jobbet på videre. Det blåste som bare det på Gullfjellet og tåken kom sigende. Vind og tåke gjorde nå at jeg ble kald og våt. Nede ved Redningshytten begynte det å regne og sikten ble dårlig endra dårligere. Nå bar det videre over Austfjellet, Langerinden, Sletteggen og Livarden før jeg skulle ned til Unneland i Arna. Denne etappen gikk meget i tåke, regnbyger og sterk vind, samtidig som terrenget er sugende og tungt. I siste nedstigningen var det så sleipt at det var vanskelig å holde seg på beina. Noen av oss falt her men heldigvis så gikk det fint. Fy flate jeg var glad da vi kom ned til Unneland.

Ulriken.

Nå var det bare opp til Ulriken på 650 meters høyde igjen. Det var ikke bare bare men vi tok skritt for skritt der for min del sikkerhet ble satt enda mer i fokus. Det er så lett å gjøre dumme feil når kroppen er sliten. Været ble også verre samtidig som det begynte å bli mørkere. Jeg merket nå mer en noen gang at vi alle sammen jobbet med oss selv for det var bare vinden og regnet som gav lyd. Ingen av oss orket å vitse og spøke nå, det var taushet som rådet gruppen. Vi kom oss opp til toppen og nå var det siste strekningen mot Ulriken. Etter Ulriken var det ned Oppstemten eller sherpatrapper som de kalles i Bergen som gjensto. Da jeg på stive bein var ferdig med trappene ned fra Ulriken og kjente Bergensk asfalt under skoene mine skjedd det noe. Jeg begynte å grine men jeg holdt dette for meg selv. Følelser flommet og jeg kjente på gleden av ha klart et mål jeg har jobbet mot og tenkt på lenge. Ja jeg har hatt Xreid i tankene siden de startet med sitt første løp fra Dyranut og til Gaustatoppen i 2013.

Oppstemten laget av sherpaer fra Nepal.

Rundt midnatt lørdag passerte jeg mållinjen sammen med de fantastiske vennene som starte sammen på Voss. Fem stykker som startet sammen og fullførte sammen i noe så krevende vitner om styrke og samhold. Det var ikke på tusenvis som jublet da vi kom i mål, men det var mer en nok med bare å få passere målstreken og få en plassering og en tid og ikke DNF(did not finish) eller DNS(did not start), for det var bare 114 som klarte eller fikk fullføre løpet. 35 timer hadde vi brukt. Kan i dag ikke forestille meg at å være så lenge i bevegelse er mulig.

5 startet og 5 kom i mål.

Ved målgang på Festplassen i Bergen ble det stappet en burger i munnen min av min sønn. Det er den beste burger jeg noen gang har spist. Etter målgang følte jeg meg ikke sliten, men…… det gikk bare 5 minutter og kroppen kollapset på en måte. Jeg begynte å fryse og skjelve og beina ville ikke mer forståelig nok. Inntullet i ullteppe ble jeg satt inn i bilen og kjørt hjem. Et eventyr som endte godt var over. Jeg klarte å komme meg i dusjen, spiste en pizza for så og kollapset på sofaen i stuen innrullet i ulltepper.

Ja jeg er en av de som klarte det.

Etter noen timers søvn reiste jeg inn igjen til Bergen og Festplassen for premieutdeling. Var ikke mye krefter igjen i kroppen men dette ville jeg ikke gå glipp av. Stolt fikk jeg min Xreid t-skjorte som et bevis på en prestasjon som jeg vil være stolt av resten av livet.

Beviset på Xreid 2019.

Blir det flere Xreid? Nei og ikke av noe spesiell grunn men en gang er nok og det finnes så mye annet der ute å være med på. Sees i løypa og RunForFun.

Publisert i Uncategorized

Hans Jacobs Minneløp

Hans Jacob Berntsen var den drivende kraften bak hele maratonmiljøet rundt Fana Stadion i mer enn 30 år så det er naturlig at han har fått et løp til sitt minne. Han gikk bort for 2 år siden. Løpet ble arrangert første gang i 2017.

Hans Jacob Berntsen

Jeg hadde løpet i dag som høstens mål, der målet var å løpe halvmaraton på under 1t30min. Med Karmøy halvmaraton i beina for 14 dager siden, litt for mye familiekos(bland annet med alkohol), førjuls stress på jobben og forberedelser til julekonserter med Follesø Mannskor, så følte jeg meg ganske tom og utladet i kroppen.

Sammen med to blide løpere fra Ask friidrett

Med en temperatur på 3 grader, vindstille og oppholdsvær, så lå alt til rette for å nå tids målet. Plan for dagen var å løpe første halvdel etter skjema til 1t30min, for så å se om jeg kunne øke eller måtte senke tempoet. Ved vending lå jeg akkurat på skjema. Kroppen og beina hadde mer en nok med dette tempoet, så var svært spente på siste halvdel. Jeg jobbet og jobbet som besatt for å holde opp tempoet, og med hjelp fra en motiverende trener Jan Fjærestad som dukket opp i løypa med jevne mellomrom så klarte jeg å holde oppe tempoet til 17km. Da fikk jeg en km på 4.27 minutter noe som gjorde at jeg tapte litt for mye i forhold til skjema. Marginene for meg på en halvmaraton er så liten så med 2 av 21 på henholdsvis 4.24 og 4.27 minutter pr km så tapte jeg 18 sekunder her. Noe som ble helt avgjørende i forhold til dagens mål. Jeg avsluttet løpet på en god måte, men hadde ikke noe ekstra gir til å redde dagens mål. Kom i mål på 1.30.19. Så 20 sekunder bak dagens mål. Ble nummer 34 av 177 startede og nummer 2 i klassen 50-54 år.

Km tider
Løp store deler av løper sammen med Linda Grøning fra Varegg 1.29.55 og Bjarne Otto Lyngbø fra Ask 1.31.34

Er jeg fornøyd med dagens løp? Både ja og nei. Nei fordi jeg har jobbet knallhardt i høst med å klare å toppe med personlig rekord på halvmaraton i dag, noe som ikke gikk. Hadde heller ikke noe ekstra gir å legge inn i løpet av løoet. Ja forde jeg må se høsten under et, og med punktene nevnt i begynnelsen så må jeg være fornøyd. Jeg har vist at jeg har klart å beveget meg fra  ultra løper og til en ok halvmaraton løper i min aldersgruppe i løpet av 5 måneder.

Viktig å prøve å holde oppe humøret på en tung dag.

Fana med maratonkarusell og i dag Hans Jacobs Minneløp er en fantastisk og av avslappende arena. Her treffer jeg mange av mine løpvenner som også er trofaste maratonkarusell løpere. Jeg tror jeg nå har 38 løpe i karusellen. Før start i dag traff jeg ildsjelen Frode Monsen som driver Sportsmanden. Han gjør en fantastisk jobb der, selv er et slags støttemedlem av team Sportsmanden. Stå på videre Frode

Sammen med leder av Sportsmanden Frode Monsen før start

Jeg nevnte i forrige innlegg at jeg ønsket å løpe 10km på under 40 minutter og 5km på under 20 minutter. Akkurat nå så vil jeg ikke klare 10km på under 40 men 5km ligger nok inne. Vil allikevel ikke jobbe hardt for dette nå. Nå blir det å slippe litt opp på treningen og løpe litt etter humør, vær og vind.

Maratonkarusellen for nøyaktig 7 år siden.

Som avslutning vil jeg nok en gang takke Jan Fjærestad for det han gir meg. Han lager treningsprogram, han følger den opp og gir meg konstruktiv feedback på trening og under konkurranse. Ja jeg gjør en jobb selv under trening men du Jan har løftet meg opp flere hakk løpemessig. Vil si til dere der ute som ønsker å løpe, og da uavhengig av nivå så er Bergen Løpeklubb rette klubben. Bergen Løpeklubb er ikke bare for de gode eller beste. Klubben består av løpere på alle nivåer fra den glade mosjonist og til elite løpere. Tar et eksempel med en løper som begynte i klubben for noen måneder siden. I dag på halvmaraton i Fana løp denne løperen inn til personlig rekord med 5 minutter etter bare kort tid med et treningsprogram. Så lurer du på noe i forhold til klubben og kanskje kunne tenke deg å prøve litt så gi en lyd til meg.

Slik bygger Jan Fjærestad en løper.

For nye lesere så har jeg dysleksi så se opp for skriveleifer m.m

Publisert i Uncategorized

Karmøy maraton

Siden Xreid (Voss-Bergen terrengløp) i sommer har jeg jobbet med neste mål, som var kampen mot å klare halvmaraton på under 1.30.

Jeg startet opp med treningsprogram i juli, tilpasset meg fra Bergen Løpeklubb sin trener Jan Fjærestad. For meg er Jan mer enn en trener, jeg ser på han som en venn. Jeg har fulgt dette programmet med noen få unntak. Det har basert seg på 2 harde intervall økter i uken, 2 totimers turer, 2 variable og en langtur. I tillegg har jeg løpt alle tre løpene under Knarvik mila i august som var terrengløp, 10km og Knarvik halvmaraton. Vil også t

Medaljer for 3 løp under Knarvik Mila som gjorde meg til Fjord Viking.

I september testet jeg 10km formen under Bergen City milen i forrykende regnvær og vind. Tid 41.58

Så var det ferien i 3 uker i oktober med USA tur. Fikk trent svært lite i ferien så var spent på formen da jeg kom hjem. Jeg stilte på Bergen Maraton halv i slutten av oktober 4 dager etter jeg kom hjem. Tid 1.32.16 og var kjempefornøyd. Formen etter ferien var ikke så dårlig.

Maratonkarusell sammen med min gode venn Øyvind.

Med utgangspunktet fra tiden fra Bergen Maraton fortsatte jeg arbeidet mot neste løp som var Karmøy maraton.

Jeg kom til Haugesund sammen med Frode Johansen. Vi kjørte gjennom løypa og jeg ble egentlig skremt over hvor kupert den var, men 3-4 tunge bakker. Jeg hadde vært litt småsyk i forkant så dette ville bli et tøft løp.

Start Karmøy halvmaraton

På løpsdagen var det overskyet, vindstille og 7 grader, altså perfekt løpevær. Plan for dagen var 1.29.59 eller bedre. Starten gikk og jeg kjørte ganske hardt ut fra start for ikke å bli inneklemt blandt de ca 300 påmeldte. Allerede fra 5km kjente jeg at det ville bli en tung dag på jobben. Hodet mitt var bevisst på at ved runding halvgått løp så måtte jeg minst ha 30 sekunder eller mer å gå på for å klare målet. Jeg beholdt disse sekundene til 14km, men beina var allerede begynt å bli stive og jeg følte meg sliten. Fra 14 og til 15km er det en kontinuerlig slakk oppoverbakke, som etter kort tid går inn i ny bakke etter litt nedover. Her raknet løpet fullstendige. Jeg tapte de 30 sekundene jeg hadde pluss 15 sekunder til. Så med stive bein, utslitt kropp og med panikk for å få kramper i lyske/hamstring så jeg planene min om å løpe under 1.30 som umulig med 5km igjen. Selv om jeg så planen ryke så gav jeg meg ikke og jobbet videre. For jeg vet jeg har et hode som kan drive kroppen videre selv om kroppen ikke vil. Med 1km igjen lå jeg 18 sekunder bak målet om under 1.30. Den siste km begynner med en bakke der jeg ble forbiløpt av en løper. Jeg så han dro ifra der jeg følte at jeg sto stille. På toppen av bakken så jeg stadion med målgang for deretter å se på klokken, som var stilt inn slik at jeg kunne se hvor langt jeg var bak skjema. Fremdeles 18 sekunder. Det gikk da en stemme inni meg som sa kjør kjør kjør. Jeg slo om og glemte hvor stiv og sliten jeg var. Jeg hadde heller ikke hatt krampetendenser. Tempoet økte og økte og målgang kom nærmere og nærmere. Men fy fan de 300 meterne inne på Koppervik stadion som besto av grus var tunge, men jeg fortsatte å øke. Jeg hadde ikke mulighet til å se på klokken. I svingen 100 meter før mål så jeg han som løp forbi meg i bakken like foran meg. Jeg økte enda mer og 10 meter før mål passerte jeg han. I ettertid ser jeg at jeg hadde 3.20 fart her. Jeg stoppet klokken da jeg passerte målstreken men orket ikke å se på den, men jeg hørte speaker sa at tiden var under 1.30. Jeg kjente gledesfølelser strømme på. Det er underlig hvordan en voksen mann på 53 år kan reagere følelsesmessig når et mål som det har vært jobbet mot lenge ble oppnådd. Offisiell tid 1.29.58. Altså 2 sekunder i favør, glede og lykke.

Jeg ståler av glede.

Hva er så neste mål? Jo under 40 minutter på 10km og 20 minutter på 5km. Men først er det Hans Jacob minneløp 7 desember.

Jeg og Frode etter målgang. Fornøyd med løpet begge to.

Publisert i Uncategorized

Transgrancanaria Advance 65km


Transgrancanaria Advance 65km hadde jeg gledet meg til etter å ha trent her for en måned siden.
Etter en busstur på 2 timer til Start området lå alt til rette for en super dag. Det var varm allerede kl 9 om morgenen og varmt som bare det ble resten av dagen. Det var kommet inn en Calima fra vest Saha (calima er en slags varm vind med mye sand fra Sahara).
Klokken 9 gikk start skuddet og ca 1000 løpere sneilet seg over start linjen. Etter 2 kuperte km skulle samtidig løpere inn i første fjell stigningen. Det ble kø kø kø i skilpadde tempo der det ikke var mulig å passere hverandre på stien.
Etter 5 km løsnet det og løpet fortsatte ned mot første drikke stasjon etter 11km. Jeg hadde med meg mye selv, som 4 polar brød, 9 gel, en halv liter næringsrik drikke beregnet på syke og gamle(E+ fra TINE) , pluss litt power gums og energi pulver. Dog før mat stasjonen var det tid for første toalett besøk(bommelom). Jeg fylte flasker og tok litt banan før jeg gjorde meg klar til å «klatre» opp til Rock Nublo. Oppstigning gikk som en drøm uten at jeg presset.

Fra Rock Nublo var det kupert terreng til andre drikke stasjon. Derfra var det gjennom skogen og nesten opp til Pico dl Nieves, før det gikk nedover igjen, og på nedfarten ble det bommelom nummer 2. Partiet ned her og til Cruz Grande har fantastisk terreng og utsikt og gikk i godt tempo, men tøff for fremside av lår.
Fra Cruz Grande(ca 40km til mål) og til neste drikkestasjon går løpet på kupert fin sti.
Nok en drikkestasjon ble tilbakelagt og nå begynte nedover løping for alvor til tider i meget krevende teknisk terreng. Dette spiste etter en stund opp musklene på fremsiden av lårene og jeg ble forvandlet fra en løper og til en tur gåer, og da raser minutter i negetaiv favør fort. Skjema til 9 timer sprakk fort her og fokus ble og ikke måtte stoppe helt opp så fikk tiden bli deretter.
Vel nede fra den vanskeligste nedstigning og til drikkestasjon Ayaguares kom jeg med krampe tendenser. I dag ville jeg ikke ha kramper men slapp nok ikke unna. Det som var positivt var at de ikke kom av belastning ved å løpe oppover men nedover(var det positivt?)
Cola og påfyll av diverse og det bar ut på nest siste etappe mot mål. Ut fra Ayaguares er siste orntlig stigning og her løper jeg forbi mang og slik var dagen, for jeg løper forbi løpere oppover og blir forbi løpt av flere nedover. Etter toppen ved Ayaguares og ned not elve leiet mot Maspalomas ble det full stopp med krampe, så da ble det gåing igjen i 4 km. Men jeg er ultra løper og plutselig så våknet kroppen igjen og jeg fikk en fin opplevelse inn mot siste drikkestasjon 4 km før mål og plukket løpere igjen.
Det ble ikke stopp på siste drikkestasjon men full gass så langt det lot seg gjorde for å holde krampene under kontroll.

Mål 10 timer 14 minutter så 45 minutter bak målsettingen for dagen. Men jeg klarte andre målsetting og det var å gjøre et god løp i min klasse 50+, der jeg ble nummer 23 av ca 80 som fullførte samt det var mye DNF(did not finich). Så veldig fornøyd med det. Ble nummer 225 totalt av ca 1000 påmeldte /startende.
Oppsummering : dette løpet passet ikke meg. Grunn for mye nedover løping i forhold til stigning på harde grus, jord og stein stier, 2600hm stigning mot 3600hm.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Brått møte med vinteren.

Redningshytten Gullfjellet med Jan, Øyvind og Frode

Med en sekk pakket med løpeklær for en kald høst økt så ble dagens tur en oppvekker om hvordan sekken heretter bør pakkes. For dette ble et møte med kong vinter. Jeg hadde med meg god vindjakke, ulltrøye, vind bukse, tynne ullvotter, lue og buff samt piggsko. Det gikk ikke lange stunden før jeg merket at jeg manglet vindvotter, ekstra genser og tykk vinter jakke. Jeg frøs som bare fan da det snødde og blåste godt til tider. Heldigvis så fikk jeg låne en vind jakke av Frode og det reddet turen fra den verste kulden.

Vindfull ved Redningshytten.

Når det gjelder turen så gikk den fra Hausdalen opp til Redningshytten og videre til Hausdalshorgi. Turfølget fra Bergen Løpeklubb i dag var trener Jansamt Frode og Øyvind. Det var stedvis mange snøfonner og løs snø. Når det er fonner og løs snø i Gullfjells traktene så er det fare for å gå igjennom snøen og skade seg på steiner. En annen ting er små bekker som blir usynlig og som vi tråkket ned i og ble våt på beina.

Da vi kom oss opp på Hausdalshorgi ble det bestemt at vi skulle ta oss ned kanten mot sør og rett ned igjen i dalen. Det viste seg raskt at stien ned var snødd igjen noe som førte til at vi ikke klarte å finne et godt veivalg ned. For å si det rett ut så ble det en meget strabasiøs tur nedover gjennom tett brake kratt, steinur, små bekker og til slutt tett og nesten ufremkommelig løvskog kratt. Vi bruke ca 30 minutter pr km nedover fra ca 700 meters høyde. Vi kom oss ned til slutt i to grupper.

Hausdalshorgi med Jan og Frode.

Vel nede hadde jeg naglebit på fingrene, tærne var iskaldt og kroppen var generelt kald og våt. Lyske problemene mine hadde jeg også fått kjenne på i nedstigningen. Uansett så syntes jeg det var en kul tur og det går nok rett inn i historien over strabasiøse turer Bergen Løpeklubb har vært på.

Store fonner på vei til Redningshytten

Nå hjemme i sofa kroken så innser jeg at heretter så må sekken pakkes for vinter forhold.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

RunForFunMan 2017 – 2018

Da sniker jeg meg inn på bloggen min igjen etter at jeg har lagt lavt i terrenget når det gjelder posting. Bloggen har også vært nede slik at ingen har kunnet lese tidligere innlegg. Når jeg nå setter i gang igjen så vil jeg skive litt om hva jeg har syslet med av løp og trening siden sist.

2017

Bergen Ultra 63.3km, 7 fjellsturen, Lysefjorden inn ultramaraton, Rallarvegsløpet, Bergen skogsmaraton, Berlin maraton, Maratonkarusellen Bergen, Maratonkarusellen Bergen Hans Jakob minneløp. Syklet Bergen-Voss.

2018

3 halvmaraton og 2 maraton i maratonkarusellen Bergen, Kristiansand ultra, Ecotrail Oslo 80km, Oslo trippelen, Askøy på langs. Syklet Bergen-Voss.

I tillegg til mange konkurranser så meldte jeg meg inn i Bergen Løpeklubb for et år siden. Dette har vært med på å gjøre meg til en bedre løper. Vil komme tilbake til konkurransene jeg har vært med på etterhvert og erfaringer med å bli medlem i en klubb.

Da vil jeg fra neste innlegg begynne å rapportere fra min treningshverdag.

RunForFunMan.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Valg av løpesko

Jeg har siden jeg begynte å løpe ikke brydd meg så mye om hvilke sko jeg har hatt på beina. Det har liksom blitt slik at de skoene som jeg har brukt mest den siste tiden har vært de beste. Ja jeg hadde problemer de 2-3 første årene etter jeg begynte å løpe. Jeg hadde langdistansekne 2 ganger men tror nok det skyltes for mye mengde på for kort tid. Etter det har jeg ikke hatt problemer med skade i beina.

Mine sko.

I dag er jeg fremdeles slik at det ikke spiller noe rolle hvilke sko jeg bruker. Dog har jeg merket en hvis forskjell på sko som passer meg siden jeg har fått en bedre erfaring med diverse merker. Jeg er blitt noen år eldre samt at jeg øker treningsmengden litt fra uke til uke. Dette gjør at restitusjon er viktig. God restitusjon får jeg blant annet gjennom å bruke sko med bedre demping. Før løp jeg som regel med sko med lite demping på asfalt og i skauen. Nå løper jeg ikke så mye på asfalt, jeg tror jeg løper 85% i skauen og resten på asfalt. Men jeg er gått over til stort sett å bruke HOKA som har god demping begge plasser. Etter at jeg gikk over til HOKA så er jeg ikke plaget med så mye gangsperre som tidligere.

HOKA rapa nui 2s terreng sko.

Det jeg også kan si om HOKA sine terreng sko ut fra den erfaringen som jeg har så er dette de beste skoene jeg har hatt når det gjelder gripe evne på fjell. Jeg sverget til Inov i mange år men de er bare rett og slett for dårlige når det gjelder gripe evne og demping ved løping i variert terreng. Inov skal få skryt når det gjelder å løpe i myrer og på myke skogs stier. Ja noen vil nok snakke om vekt på sko og da spesielt på lange løp, men jeg har kommet til at økt vekt p.g.a god demping får en igjen gjennom friskere bein som en får gjennom bedre demping.

Mine asfalt sko er HOKA one one Clifton 2. Disse skoene har jeg nå brukt på 2 halv maratoner på asfalt siste 2 måneder. Nå presset jeg ikke på noen av løpene da jeg tok det som to kondolerte treningsøkter. Etter disse to løpene var beina lette og fine sammenlignet med andre rolige løp som jeg har løpt med sko med mindre demping.

HOKA one one Clifton 2.

Det er en del jeg har snakket om som synes HOKA blir for ustabile. Dette har ikke jeg merket noe til.

Så er det dette med pris på løpe sko. Det er alt for dyrt å kjøpe årets modell med såkalte nye forbedringer. Kan jeg unngå det så kjøper jeg aldri sko til full pris som ofte ligger på mellom 1500-2000 kroner. Jeg søker mye på internett etter tilbud selv om jeg ikke kjøper mange sko på nettet. Jeg kjøper ofte sko når en sportsbutikk i nærområdet når de averterer med salg. Er jeg i en sports butikk så går jeg alltid til «billig hyllen» eller ser etter tilbud. Kjøpe f.eks 4 par sko hos Sport 1 i januar som var nedsatt med 70%. Ja det var gjerne fjorårsmodellen eller eldre men hva så. De skoene var for et til 2 år siden noen av de best før nye modeller overtok.  Vil selvfølgelig si at å kjøpe løpe sko på Dine Sko eller Europris bør unngås, dog vil jeg si at det er bedre å komme seg ut å løpe enn å sitte på sofaen, så hvis Europris sko er enste valget så får det duge.

Til slutt vil jeg si at for meg har HOKA åpnet veien for mer trening. Uansett så vil jeg nok fremover også kjøpe andre sko merker for å prøve ut disse. En del av treningen er jo å utprøve diverse treningsutstyr.

Som mange årig løper i Sumpen så sverget jeg til Inov sammen med mange andre løpere som bildet viser.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Matatonkatusellen 2 løp 2017

Start Fana stadion i snødrev.

Årets andre løp i maratonkarusellen gikk av stabelen i et forrykende vær. Det begynte med snø og sterk vind. Snøen gikk etter hvert over til regn noe som gjorde løpet meget surt og kaldt. Ut fra antallet startende så var det nok mange som valgte å holde seg hjemme i dag.

Jeg pleier som vanlig å stille uansett vær og vind som i dag. Plan for dagen var en lett gjennomkjøring, samt å en napp i pokalen om 5 halve maraton på Bergensk jord. Jeg stiller som mange vet bare opp for å treffe løpevenner samt ta løpet som trening. Jeg skulle egentlig løpe sammen med min kammerat Øyvind L i dag men han hadde blitt syk. Gleden var da stor da jeg møtte Morten og Inger Johanne før start. Morten skulle løpe hel men Inger Johanne skulle løpe halv noe som gjorde at jeg kunne slå følge med henne. Eneste oppvarmingen min før løpet i dag var å holde meg innendørs til løpet startet. Jeg føler jeg ikke trenger oppvarming når jeg skal løpe rolig fra start av.

Starten gikk og det var bare til å finne marsj farten for dagen. Planen var   ca 5.15 min/km med sluttid da ca litt over 1t50min. Skravla gikk som vanlig i ett sett på meg mens vi løp oppover mot vending 10.5 km. Jeg sa til Inger Johanne at hvis jeg snakker for mye så er det bare å be meg om å holde kjeft. Tror jeg selv begynte å snakke mindre etter vending for været var blitt skikkelig ufyselig og jeg begynte å bli våt og kald. Er egentlig ikke mer å si om løpet en at jeg var svært happy da vi begge to gikk i mål etter 1t50min våte som to kråker. Trøtt var jeg ikke men p.g.a dårligt vær og at jeg måtte på do så var ikke dette et løp å rope hurra for i dag. Selvfølgelig så må jeg som vanlig takke maratonkarusellen for nok et prikkfritt arrangement som jeg vil anbefale for alle. Er en mye bedre løype i Fana enn Bergen City Maraton sin løype. Så for alle dere som ønsker å løpe en halv eller hel maraton så ta heller turen til Fana for å løpe. Her har dere 6 muligheter i løpet av året.

Se: http://www.maratonkarusellen.no/showpage.asp?refnr=12 og https://www.facebook.com/Maratonkarusellen-154619834551843/?fref=ts

Maratonkarusellen løp 2 2017.

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Prosjekt vektreduksjon.

90 kilo's Trond

90 kilos Trond 2010

Ved juletider så satt jeg meg et hovedmål og noen delmål for hva jeg ønsket å gjøre noe med for å komme meg i bedre form og ut av komfort sonen og inn i trenings sonen. Hovde mål var vektreduksjon. Delmål var å bedre kondisjonen, løpe lengre treningsturer, gjennomføre en til to intervaller i uken og få mer høydemeter.

Hovedmålet startet jeg på 1 januar etter en mat rik jule og nyttårs feiring. Kroppsvekten måtte ned hvis jeg ønsket å få bedre løpsopplevelser fremover.  Historien min når det gjelder vekt er som følgende: 2008 = 94 kg, 2010 = 90 kg, 2013 = 72 kg, 2016 = 80.5 kg. Så etter noen gode år var jeg nå inne i en negativ trend. Å bryte en slik negativ trend er ut fra erfaring en meget hard øvelse, men med rett fokus så tenkte jeg dette ville gå fint. Og min oppskrift til vektreduksjon skal dere nå få.

Jeg smiler for tiden. Trening er herlig

Jeg smiler for tiden. Trening er herlig

OPPSKRIFT MIN VEKTREDUKSJON:

MAT:

Først så måtte jeg ha en plan for å gå ned i vekt. Min plan var å kutte ut all alkohol, brus og snop i hele januar, for så å sleppe litt opp i februar. Jeg mente det var litt viktig med en hurtig og litt brutal start i stedet for å dra det for langt ut. Når det gjald alkohol så gikk det uten problemer. Snop var det litt verre med. Jeg spiste ikke sjokolade så hurra for det, men sprakk på en neve med peanøtter og noen få chips flak. Ikke noe stor sprekk så var fornøyd med dette. Var suget etter snop og alkohol stort? Ikke når det gjaldt alkohol. Snop suget kjente jeg på i perioder og da spesielt i helgene.

Neste var daglig matinntak. Der la jeg om til å leve så normalt som mulig med justeringer

Ingredienser til brødbaking.

Ingredienser til brødbaking.

med tanke på sunnere mat. Jeg begynte å bake mitt eget brød basert på grovt fiber rikt mel tilsatt kli, solsikkekjerner, nøtter, havregryn m.m. Majonesen og rekesalaten ble byttet ut med sunnere pålegg. Det ble spist brød til frokost og kvelds. Middagstallerken besto alltid av minst 50% grønsaker. Ved inntak av både frokost, middag og kvelds spiste jeg meg aldri stapp mett. Ellers så supplerte jeg med litt frukt og lett yoghurt innimellom.

Jeg har nå når vi er godt inne i februar sluppet litt opp og tillater meg litt mer av alt når jeg føler for det.

I tillegg til mat omlegging så bruker jeg faktisk badevekten som et viktig hjelpemiddel. Jeg løpet ikke på vekten hver dag og noterer gram og blir enten glad eller sur for noen gram opp eller ned. Nei jeg bruker vekten som et justerings verktøy en gang i uken der jeg veier meg på samme tidspunkt. Ut fra den ukentlige veiingen får jeg en pekepinnen på om matinntaket virket greit, og om eventuelt justeringer måtte til.  Siden jeg ikke bare ønsker vektreduksjon gjennom mat, men også trening så tenker jeg det ikke er så lurt å gå for hurtig ned. Restitusjon ved trening er viktig og da må kroppen ha nok næring.

Hjemme bakt brød

Hjemme bakt brød

TRENING:

Ved siden av korrigering av mine matvaner  så ønsket jeg å kombinere det med trening for å gå ned i vekt. Mål for treningen i starten var bevegelse av en eller annen form hver dag i hele januar. Dette gjennomførte jeg neste helt. Jeg beveget meg i 26 av dagene i januar i en eller annen form.

Hovedplanen med treningen var minst en intervall økt i uken. Den ble gjennomført enten

Ut mot havet. Deler av Askøy på langs går i nydelig kystlanskap.

Ut mot havet. Deler av Askøy på langs går i nydelig kystlanskap.

som en kort og hard bakkeintervall eller løp på Ravnanger banen, som gjerne var15x400m. To langturer og da gjerne med litt høydemeter  var viktig å få til. Jeg har hatt noen turer fra Skålevik over Lyderhorn-Damsgårdafjellet-Løvstakken og til byen. Deler av Askøy på langs løypen har også vært flittig brukt. Langturer er gode fettforbrennings turer. Utover dette så har jeg hatt ukentlige korte rolige turer sammen med Follesø Mannskor trenings gruppe og Astrik løpegruppe.

RESULTAT:

6 kg på 6 uker der jeg sikkert også har økt muskelmassen litt. Jeg ser på dette som en kontrollert vektreduksjon og er kjempefornøyd. Tenker jeg en dag skal putte 6 kg stein i en ryggsekk og ta meg en løpetur, tenker jeg da får føle hvordan 6 kilo føles. Nå kan jeg slippe opp litt på mat regime og kose meg når jeg vil uten at det vil ha store utslag på vekten. Vil uansett ha fokus på å gå ned noen kilo til for det er fremdeles nok å ta av.

Kolbeinsvarden sammen med min gode venn Harald.

Kolbeinsvarden sammen med min gode venn Harald.

VEIEN VIDERE:

Vi nærmer oss slutten av siste vintermåned og godt skal det bli. Dog skal det sies at jeg føler ikke vi har hatt vinter i år. Gleder meg til våren med lysere dager. Alt blir liksom enklere når dagene blir lenger.

Jeg har noen fantastisk treningsvenner, så å få langturer sammen med dem kommer til å bli et av hovedfokusene. Trener godt alene men må av og til ha nye impulser og det får jeg gjennom trenings venner.

Jeg er faktisk også litt redd for å pådra meg en eller form for trenings skade. Fra før av så sliter jeg fremdeles med den vonde skulderen men den er jeg blitt så vant til å forholde meg til. Jeg er ivrig på å trene når jeg først har et mål. Den treningsviljen kan bli for stor og da er også faren der for å pådra seg en skade. Kjenner jeg må skjerpe meg allerede.

Gleder meg til månedene som kommer.

Løvstakken sammen med Øyvind.

Løvstakken sammen med Øyvind.

 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar