Høst – Førvinter

Huff huff! Jeg begynte i august med å skrive noen innledende ord, men så ble det ikke noe mer. Har ikke alltid tid og ”krefter” til å sitte og knote på nett selv om jeg har lyst. Vil nå prøve med noen innlegg i ny og ne. Som jeg skriver i første innlegg(tror jeg), så skrev jeg at jeg ikke er så flink i norsk rettskrivning og ordoppbygging. Fikk aldri påvist det når jeg gikk på skolen, men min diagnose er at jeg har en form for dysleksi.

Hvor er jeg nå? Jo etter Axtri(Aurlandsfjellet Xtreme Triathlon) i fjor høst og Styrkeprøven Rett Vest, så begynte jeg å løpe mer. Ja jeg gikk over fra å løpe mye i terreng og til å løpe mye på asfalt, noe som jeg mener i etterkant at straffet seg på kort sikt.

Jeg startet med Fanaløpet halvmaraton 1. oktober. Min første halve gjorde jeg unna på 1:40:20 med en negativ splitt på 51-49. Jeg løp sammen med Øyvind Lygre og Harald Løbergsli fra Follesø Mannskor Tri. God disponering av løpet der jeg tok ut det meste. Kondisjon hadde jeg overskudd på, men som vanlig får jeg småkramper som gjør at jeg ikke klarer å presse nok på slutten. Siste bakken inn mot Fana stadion var jeg ganske stiv i beina. Hadde på slep 2 unge jenter de siste8 km. De løp forbi meg rett før stadionene og kom inn til 3 og 4 plass i dame løpet. De var meget glad når de takket meg for drahjelpen etterpå. Dette hadde vi aldri klart uten deg. Kjekt å få litt skryt.

Nå var jeg litt på ”hugget” og begynte å trene mer og mer med tanke på å løpe maraton

22 oktober. Følte at formen og kroppen var klar for en maraton på rundt 4 timer. Dagen kom og jeg var lett og fin i kroppen. Har løpt en maraton før og det var i forbindelse med Bergen Triathlon(Ironman). Så dette var min første rene maraton.  Stilte inn klokken min på 3t50min. Følte det gikk veldig sakte den første halve maratonen. Jeg løp sammen med Øyvind Lygre fra Follesø Mannskor Tri. Fredrik Tveit fra FMK Tri var også med men han la seg på et roligere tempo. Etter ca25 kmbegynte Øyvind å få det tungt, smerte i kneet kjente han. Jeg fortsatte i samme tempo. Så kom runding etter 31km. Woow der møtte jeg veggen. Kikket på klokken, den viste at tempoet var gått ned. Negative tanker surret rundt i hodet mitt. Dette går aldri, jeg kan bare glemme 3:50. For hver kilometer som gikk ble det tyngre og tyngre, ja ja 4 timer er nå ikke så galt. Da tankene i takt med beina ble mer og mer sliten, hørte jeg en løper som kom nærmet seg bakfra. Det var en ”fartsholder” fra Bergen Triathlon Club som kom opp på siden av meg. Han hadde lagt opp til et skjema på 3:50, men gruppen han hadde med seg hadde sluppet. Jeg er sliten sier jeg, hadde et mål om 3:50 men nå er det stopp. Tull sier han, dette går fint. Konsentrer deg om å løpe, så skal jeg passe tiden sier han. Oki slik ble det. Med tunge bein greide han å lose meg i havn på 3:49:50. Jeg var hoppende glad og takket han 100 ganger. Dette hadde jeg ikke greid uten han. Nå bar det rett hjem og på Smokie konsert.

Etter noen dagers hvile, løp jeg fra korøvelse og hjem. Jeg kjente på de6 kmat det murret i høyre kne. Jeg har sikkert ikke fått nok restitusjon tenkte jeg, går nok over. Men så skjedde ikke. I løpet av november og desember ble det nesten ikke trening i det hele tatt. Greide ikke å løpe en meter. Sykle prøvde jeg meg på uten hell der også. Litt svømming ble den eneste formen for trening. I fortvilelsen oppsøkte jeg først naprapat. Jeg hadde en mistanke om ”løpekne”, som jeg hadde på venstre kne i fjor. Kort fortalt så er løpekne smerte på utside av kne. Naprapaten greide ikke å fikse meg. Nå var jeg så fortvilet at jeg ringte til private sykehus, for å få time hos spesialist.  Fikk time hos Aleris privatsykehus, hos en spesialist i ortopedi. Han sa kort fortalt at det ikke var synd i meg. Kneet har vært operert før, og med den belastningen jeg hadde påført det med asfalt løping. Ja da måtte jeg forvente skade. Han kunne ikke eksakt si hva det var han heller. Det eneste han utelukket var menisk og korsbånd skade. Ta det med ro fremover og slutt å belaste kneet var hans råd. Ukene gikk uten nevneverdig bedring. Hadde vært en kasteball i helse Norge. Fastlege, naprapat, ortoped kunne ikke gi meg svar eller håp om bedring.

Er nå kommet til slutten av januar. Jeg er i aktiv trening igjen. Etter å ha sluttet med all treing i 3 uker begynte jeg så smått i desember å bevege meg litt. Lyttet til kneet hele tiden. Ved antydning til smerte så stoppet jeg. I løpet av januar har jeg bygget meg opp fra 0 timer trening og til 12 timer trening i uken uten å presse kroppen. Resepten er mange økter i sone I.

Yes jeg er tilbake der jeg slapp i høst, men med noen erfaringer rikere. Jeg gikk på en smell ved å begynne å løpe mye og hardt på asfalt uten ar kroppen var trent til det. Har også lært at kondisjonen utvikler seg fortere enn musklene i kroppen. Dette var også med på å gi meg skadeavbrekk.

Har nå gitt et lite resymé av høst og førvinter. Vil nå etter hvert komme tilbake med planer og treningsrapporter.

Stikkord for neste innlegg er NORSEMAN og Fenring Langdistanse.

Om RunForFunMan

- Alder 52 år - Bosted Askøy - Kone + 2 barn - Jobb - TINE - Hobby: Follesø Mannskor Follesø Mannskor Trim Bergen Løpeklubb
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..