NORSEMAN 2012

Gaustatoppen dagens mål.

Gaustatoppen dagens mål.

Endelig er jeg klar for å skrive om siste kapittel om veien mot Norseman. For å gjøre en lang historie kort for dem som ikke ønsker eller orker å lese denne lange rapporten(RR), så kan jeg si at jeg ikke var blant de 160 som kom opp til toppen av Gaustatoppen. Jeg måtte fullføre full Ironman på platået under Gaustatoppen på 1000 meters høyde. Nå vil min fulle RR komme.

Norseman Extreme Triathlon er en årlig Ironman triathlon som arrangeres i Eidfjord. Løpet starter med 3,8 kilometer svømming i Hardangerfjorden fra en ferge inn til Eidfjord, deretter 180 kilometer på sykkel fra Eidfjord, over Hardangervidda mot Geilo og videre til Austbygde ved Tinnsjøen. Der starter løpeetappen på 42,2 kilometer (en full maraton) som går mot Rjukan og opp til toppen av Gaustadtoppen.

FORBEREDELSER:

Etter 10 måneder med mye trening og konkurranser var de siste dagene før Norseman kommet. Jeg reiste sammen med min kone og 2 barn til Eidfjord torsdag 2. august. De skulle være min support sammen med Inge Blokkhus. Min familie har hele tiden støttet meg 100 % frem mot den store dagen, og de grugledet seg. Bilen var lastet til randen med utstyr til alle 3 disipliner som er i triathlon.

Fredag morgen var vi invitert til ”the water is open” av Blueseventy og United Bakeries. Rundt 100 stykker stilte til morgensvømming i det 13 grader ”varme” vannet. Økten ble etterfulgt av kos med kaffe og diverse boller på stranden. Jeg var så ”dum” å legge fra meg neoprenhetten min på stranden. Det resulterte i at den forsvant og dukket aldri opp igjen. Var ikke mulig å kjøpe ny i Eidfjord så det var irriterende med tanke på at det var så kaldt i vannet.

Open water med gode venner.

Open water med gode venner.

Utover dagen ble utstyret klargjort og sjekket gang på gang. Det er liksom noe som må rettes på hele tiden. Dagen gikk mot kveld og det var bare å gjøre seg klar til å prøve å få

Klargjøring av utstyr.

Klargjøring av utstyr.

seg noe timer med søvn. Klokken 22:00 beordret jeg familien til å prøve å være stille. Minuttene føltes som timer der jeg lå i sengen. Jeg sovnet nok til slutt, men det var ikke lenge jeg sov. Klokken 01:00 var jeg lys våken og det var enda en time til frokost. Lå i sengen med millioner av tanker i hodet den neste timen.

Frokost klokken 02:00 om natten, det er vel det de fleste kaller nattmat. Etter frokost sjekket jeg inn sykkel og sykkelutstyr i T1. Klokken var nå 03:00 og det var på tide å ta på seg våtdrakten. Jeg listet meg inn på rommet igjen til en sovende familie. Tok med meg drakten inn på et meget varmt bad, noe som ikke skulle bli så kjekt. Å få på seg en neopren svømmedrakt er ikke en enkel oppgave. Drakten er ganske tykk og skal sitte som et ”pølseskinn” på kroppen. Det tar opp mot 10 minutter å få den på slik at den sitter ordentlig tett på kroppen. Steike det ble varmt der inne på badet der jeg kjempet på meg drakten. Etter ”mission completed” var det å si til min kone at nå gikk jeg for å ta meg en liten svømmetur.

Ute på kaien lå fergen som skulle ta oss langt ut i fjorden for så å slippe oss av slik at vi

Fergen tar oss med ut i åpent vann.

Fergen tar oss med ut i åpent vann.

skulle få lov å svømme de 3800 meterne tilbake til Eidfjord. I det jeg gikk om bord i fergen blinket det i blits fra kameraer over alt. Det var en ”spookie” atmosfære i det jeg gikk over dekket på den store bilfergen. Satte meg ned inne i kafeteriaen sammen med blant annet min gode venn Remi og andre kjekke mennesker fra BTC(Bergen Triathlon Club). Det ristet i det fergen forlot Eidfjord klokken 04:00. På dette tidspunktet var jeg faktisk relativ rolig og avslappet, for nå var det ikke mer jeg kunne gjøre med situasjonen jeg var i.

04:30 stoppet fergen opp og vi beveget oss ned på bildekket. 260 spente utøvere sto nå foran alvoret som ventet. Jeg hadde ikke planer om å gjøre noe spesielt før jeg hoppet i vannet, men i det en jeg kjente kom frem med en vaselin boks, ja da var det bare å snøre tykt med vaselin i trynet(mot kulde). 04:45 og bauen på fergen gikk opp. Jeg hadde bestemt meg for å hoppe ganske tidlig i vannet. Etter 5 minutter sto jeg 5 meter over havflaten klar til å hoppe. Mitt klarsignal kom og jeg hoppet med en hånd på svømmebrillene for at jeg ikke skulle miste dem i det jeg landet i Hardangerfjorden. Svømte så nærmere land og til startsonen. 10 minutter i vannet føltes som en evighet, men kl 05:00 ”jallet” hornet på fergen og Norseman 2012 var startet.

SVØMMING:

På vei mot Eidfjord.

På vei mot Eidfjord.

Jeg hadde ikke svømt 3800 meter før i år, så planen var å ta det rolig fra start til mål for ikke å få krampe i beina. Det var stille i fjorden denne morgenen, så vi var heldige. Det jeg tenkte på der jeg beveget meg sakte fremover var hva som befant seg i fjorden sammen med meg. Ikke de andre utøverne, men alle hvalene(niser) som jeg selv hadde sett i flokk

Nise i flokk.

dagene før. De er ikke farlige det vet jeg, men jeg er redd for ”store” svarte dyr som befinner seg i vannet sammen med meg. Tenker dere ler godt av meg nå he he…… . Etter ca 2800 meter kjente jeg at jeg begynte å bli sliten, samtidig som vannet ble kaldere og kaldere. Er kaldere inne i fjorden da alt smeltevannet fra høyfjellet kommer ut i fjorden. Plutselig følte jeg meg svimmel og fikk litt små panikk. Hva skjer tenkte jeg og stoppet opp for første gang. Jeg fant ut at grunnen til at jeg følte meg svimmel var at jeg hadde gynget opp og ned i bølgene til fergen som hadde passert oss på veien mot Eidfjord. Steike jeg ble glad og lettet. Inn mot avslutningen på svømmingen ble jeg mer og mer nummen i armer og bein. Jeg kommer til å klare svømmingen men på hvilken tid? Hadde mål om å komme meg gjennom på ca 1:30 til 1:45 timer. Meget meget sliten og kald kom jeg opp av vannet på tiden 1:35:25. Var fornøyd med tiden helt til jeg så at det ikke var mer en ca 40 sykler

Sliten etter 3800m svømming.

Sliten etter 3800m svømming.

igjen i T2. Steike hvor fort de fleste svømmer tenkte jeg. I T2 hjalp Inge meg med å få av drakten. Det var ikke mye følelse og krefter igjen i armene der jeg kjempet på meg sykkelklærne på en våt og kald kropp. Jeg hører og ser min familie rope på meg der jeg kaver meg ut av T2. Jeg brukte 8:53 minutter i T2. Alt hadde gått etter planen så langt bortsett for at det var skremmende mange som var gode til å svømme.

SYKLING:

Allerede etter 5 minutter på sykkelen fikk en advarsel om at det vi holder på med ikke alltid er ufarlig. En ambulanse i full utrykking føk forbi meg. Etter noen minutter kom jeg til plassen hvor ambulansen hadde stoppet for å ta seg av en av utøverne som hadde skadet seg på sykkelen. Videre det bar mot Måbødalen. Vi syklet gamleveien opp til Vøringsfossen og så videre til Dyranut. På veien oppover hadde min gode venn

Min venn Fredrik under Eidfjord mini triathlon.

Min venn Fredrik under Eidfjord mini triathlon.

Fredriksprayet en hilsen til meg i veien. Følgende melding var skrevet ”nå er det for seint å snu TrondTri”. Ja det var sant, så takk for tankene Fredrik. Ved Garden sto sjefen min ved TINE i Bergen og heiet på meg. Takk for det Sigbjørn, det gledet. Ved første passering som var Dyranut sto supporten min klar med varme klær og mat. Det var vindfullt, tåke og 3 grader der oppe. Etter et kort stopp bar det over Hardangervidda mot Geilo. På vei mot Geilo så jeg nok en gang en ulykke på sykkelen, det fikk meg til å tenke på å være ekstra forsiktig. Timene gikk i min ferd videre fra Geilo over 4 nye fjell og mot Austbygda og Tinnsjøen, hvor T2 var(180 km). Supporten prøvde hele tiden å få i meg nok mat og drikke slik at jeg ikke skulle gå tom for krefter. Det forsvinner på 1000 vis av

På vei over Hardangervidda.

På vei over Hardangervidda.

kalorier på en slik Ironman. Ja så mye at det er umulig å få nok erstatning underveis. Uten nok erstatning så vil kroppen til slutt si stopp og en må bryte. Jeg kom til T2 etter ca 8:20 timer på sykkelen, litt etter mitt skjema til ca 8 timer. Jeg hadde en meget dårlig følelse i det jeg spurte supporten hvordan jeg lå ann i konkurransen. Visste ikke på det tidspunktet hvordan jeg lå an. Grunnen til den dårlige følelsen var at det stort sett hele veien på sykkelen ikke var forandringer i rekkefølgen. Jeg passerte ut fra T1 som ca 190, og etter 180km var den statusen ca den samme følte jeg. Kroppen hadde heller ikke fungert godt nok i dag, fikk ikke trøkk i pedalene. Dommen kom fra dem om at jeg var ca 196 etter syklingen. Jeg gikk rett i kjelleren med 1 million negative tanker i hodet. Jeg har alltid en plan for gjennomføring av konkurranser. Planen etter T2 denne gangen var at jeg kunne være rundt 180 for å komme meg til topps på Gaustatoppen. Jeg løper godt, noe som jeg har vist både i Ironman Haugesund og i NM langdistanse triathlon. Så som 196 var nok håpet ute.

Supporten tar i mot meg ved T2.

Supporten tar i mot meg ved T2.

LØPING:

Ut fra T2 med kanskje for mye krefter igjen løp jeg forbi 4 stykker ganske raskt. Jeg hadde ikke gitt opp enda, men etter ca 6 km raste verden under for meg. Alle de negative tankene hadde bygget seg opp til en topp i hodet mitt. Jeg sendte supportbilen min ca 10 km fremover for å se hvordan de så ut med tanke på å nå igjen flere. De kom tilbake med melding om at løpet var kjørt med tanke på å komme meg til topps. Det var på tide med time out nå. Jeg satte meg ned på støpekanten og formiddlet dem budskapet om at jeg hadde lyst til å gi meg. Grunnen til at jeg ville gi meg var mange, men de ville ikke høre på ”pisspreiket” mitt. Oki, time out’en var over og jeg fortsatte. Etter ca 20 km på maratonen åpnet landskapet seg og det store fjellet Gaustatoppen åpnet seg for mine øyne, for en gigant. Mine øyne sprengte i tårer som følge av at 13 timer med hardt arbeid så langt i dag, samt flere 100 timer med trening gjennom vinteren ikke var godt nok til å nå mitt mål.

Kristian dynker sin far med svamper.

Kristian dynker sin far med svamper.

Når jeg skriver dette så vet ikke min familie om at jeg hadde de sterke minuttene ved foten av fjellet. I min ferd videre fikk jeg kjempegod næring av min sønn Kristian på 10 år. Han plukket blåbær, bringebær og jordbær til meg langs veien, og de smakte kjempegodt nam nam. Den gutten var bare helt fenomenal gjennom dagen. Tusen tusen takk Kristian for at du passet så godt på pappaen din gjennom den lange dagen. Da jeg kom til ”Zoombie

Inge hjelper meg opp Zoombie Hill.

Inge hjelper meg opp Zoombie Hill.

Hill”, som er en monsterbakke som snor seg oppover mot Gaustablikk på ca 1000 meters høyde fikk jeg sjokk. Steike det var bratt. Bakken blir kaldt Zoombie Hill fordi mange utøvere ser ut som zoombier når de sliter seg oppover. Oppover bakken fikk jeg følge av support Inge. Han kjørte på i ganske rask gange med meg på slep. Helene min datter på 18 år var også ivrig på å hjelpe meg oppover bakken. Tenk at en jente på 18 år ville hjelpe sin ”gamle” far denne dagen. Jeg var meget happy for det Helene, og kanskje du finner motivasjon til å begynne med denne galskapen selv en dag. Du er en herlig jente, takk takk. Oppover oppover oppover, sving på sving. Plutselig seg jeg konkurrenter foran meg. Jeg har som regel et greit konkurranse instinkt i meg så jeg økte tempoet. Alt som er foran meg skal passeres. Steike jeg hadde masse krefter igjen og begynte å løpe. Opp mot toppen løp jeg forbi ca 10 til 20 stykker som var helt i kjelleren, kjekt det. Ved passering 32 km fikk jeg meldingen jeg hadde ventet på om at jeg var for seint ute til å få forstette til toppen, (Ikke for sent i forhold til cut-off time men antall 160 stk som kunne fullføre til

Support bilen alltid klar.

toppen var passert.) men kunne fullføre full Ironman ved foten av fjellet. Den neste milen ble en enkel reise sammen med Inge. Jeg passerte full Ironman i mål på tiden 15:42 timer uten å være i kjelleren. Skal ikke klage for mye på arrangementet men når man først har tapt kampen om å komme til Gaustatoppen, så blir man også mottatt som en ”taper” ved målpassering Gaustadblikk. Hvor var finisher bildet, ullteppet, speakeren, og en enkel gratulasjon fra arrangøren? Pytt pytt det er vel slik det skal være. Vi stiller for å være Xtreme og da må vi tåle slikt.

Etter å ha dusjet gikk vi alle sammen for å spise koldtbord på Gaustablikk Høyfjellshotell. Jeg var ikke utslitt i dag men manglet matlyst på grunn av at jeg var søvntrøtt. Dagen jeg hadde jobbet mot siden november var over.

 Ja jeg er fremdeles meget meget skuffet over å ikke ha klart mitt mål. Ønsker ikke å dele alle de grunnene til at jeg er skuffet med dere i denne omgang, pluss at da hadde denne RR blitt enda lengre.

TAKK TIL:

Jeg vil takke min kone og familie for at jeg har fått lov til å trene når jeg har villet de 9 siste månedene. Tusen tusen takk. (Min kone vil faktisk at jeg skal prøve meg på nytt neste år. Hun ser i etterkant at jeg var nære ved å klare det, samt at hun da kunne ha vært en enda bedre support som ville ha ”pisket” meg til topps)

Inge uten deg hadde ikke jeg eller Marny klart dagen.

Ellers så vil jeg takke mine treningskompiser i Follesø Mannskor og da spesielt deg Øyvind, Fenring Langdistanse, Astrik og TINE for at jeg de ligger til rette for at jeg får ”fri” ved behov.

Dagens snilleste og flinkeste var Kristian som løp rundt og samlet bær til meg.

Dagens snilleste og flinkeste var Kristian som løp rundt og samlet bær til meg.

ETTERTANKER:

Hvorfor klarte jeg det ikke? Det tror jeg at jeg skal komme tilbake til ved en senere anledning, for her kan det sies mye. Jeg har lært at jeg aldri skal ha større mål enn at jeg klarer å takle skuffelsen ved ikke å nå mål jeg har satt meg. Hodet vet ikke hva jeg skal satse på fremover. Det er så vanvittig mye arbeid i å jobbe med triathlon og da Ironman distanser.

TRØSTEN:

Mange gode tilbakemeldinger fra venner og kjente.

Eksperter på langdistanse konkurranse sier at for å klare en sak som Norseman kreves det 3-5 års opptrening. Jeg har bare trent i 2 ½ år.

I’ll be back

Trond

Om RunForFunMan

- Alder 52 år - Bosted Askøy - Kone + 2 barn - Jobb - TINE - Hobby: Follesø Mannskor Follesø Mannskor Trim Bergen Løpeklubb
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

6 svar til NORSEMAN 2012

  1. Du har prestert noe de aller fleste bare kan drømme om Trond. Ikke vær skuffet, men gled deg over det du har oppnådd på disse 2 1/2 årene med trening. Ikke gi deg med treningen nå, men hold koken fremover. Det er mange andre mål å sette seg enn akkurat Norseman, dessuten ligger nok Gaustatoppen der til et annet år for den som klarer å holde seg i form.

  2. Irene Djavit sier:

    Jammen e’ du tøff, Trond! Stå på, neste gang klarer du målet ditt med god margin! Og du er heldig som har en familie, gode venner og arbeidsplass som støttespillere, så har du motivasjon, er det jo bare å se fram til neste år. Interresant å lese om hva triatlon går ut på på denne måten.

  3. Gå på igjen til neste år. Positive tanker! Hvis du blir trukket ut i startnummerlotteriet, er det bare å legge seg i selen. Skriv treningslogg! Legg det ut på et forum – da får du oppmuntring og press. Svøm i vinter! Det er svært motiverende å ha flere bak seg på T1. Ta lange turer til fots, på ski eller sykkel i vinter.
    Og det viktigste i 2013: Nå er du en erfaren Norsemandeltager og kan senke skuldrene!

  4. trondtri sier:

    Først vil jeg gratulere deg så mye med rosa trøye i Norseman som første deltaker.
    Å få tips fra en som har vært på toppen 10 ganger setter jeg meget stor pris på. Jeg skal ta det du sier inn i vintertreningen.
    Trond

  5. Jan Wilhelm Werner sier:

    Leste denne om igjen i dag, Trond! Inspirerende for alle!
    Gleder meg til Jernmannsrapporten i BT i morgen!

  6. Imponerande, STÅ PÅ TROND !!!! Helsing Eremitten…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.