Bergen Open Water og Axtri 2013

Bergen Open Water 5000 meter feltet

Bergen Open Water 5000 meter feltet

Siden Jotunheimen Rundt i juli har jeg hatt ferie, ja for mye ferie for en som ikke er ferdig med harde konkurranser. Jeg hadde meldt meg på Axtri(Aurlandsfjellet Xtreme Triathlon) som gikk av stabelen 18. august, og den er meget krevende. Fakta er opp 3-4 kg siden mai, og det kaller nå jeg en rimelig stor krise.

Ferien ble tilbrakt hovedsakelig på Kreta. Det er herlig å ha ferie men det førte med seg alt for mye god og feit mat med tilhørende usunn drikke. Når da jeg ikke klarte å trene nok, ja da går kroppen til ”forfall”. I ettertid merket jeg også at formen/kondisjonen ikke var slik jeg hadde ønsket.

Flyet fra Kreta landet på Flesland ca 04:00 natt til søndag den11 august. Noe som førte til at jeg ikke traff sengen før ved 05:30 tiden. Ikke var det i mine tanker å begi meg ut på 5000 meter svømming denne ettermiddagen. Etter noen timer på puten dukket det opp meldinger på facebook om at store deler av de som konkurrerte om Jernmannstatuetten skulle ut å prøve seg på den obligatoriske 5000 meteren som må til for å bli Jernmann. Det var da jeg mobiliserte min slitne reisekropp og fant frem våtdrakten min for å prøve meg jeg også. Konemor var ikke særlig begeistret da jeg satt meg i bilen. Etter å ha kommet meg til Tennebekken vannet i Bergen 15 minutter før start ganske oppkavet, var jeg klar for noe som jeg egentlig ikke liker. Hvorfor liker jeg det ikke? Jo fordi 5000m er meget langt for en som ikke er en god svømmer. Jeg er også usikker i vannet på grunn av at jeg er plaget med kramper i beina under svømming. Og til slutt så har jeg gått til behandling jevnlig av en ”dårlig” skulder som jeg har slitt med i over et år. Men skal jeg bli Jernmann i år også så må det satses.

Bergen Ope Water 5000m banen.

Bergen Ope Water 5000m banen.

Det var ca 30 stykker som startet på 5000 meteren. Jeg startet helt rolig og behersket. Jeg hadde min plan for å klare det, og det var å svømme rolig med kun en tanke i hodet. Den tanken var å komme i mål på under 3 timer som var maks tiden jeg kunne bruke. Allerede etter noen hundre meter ble jeg ganske forvirret. Store deler av feltet som jeg så foran meg suste rett frem, noe som ikke var i henhold til bøyeplassering som var beskrevet  før start.

Meg og Camilla etter målgang.

Meg og Camilla etter målgang.

Vi som lå litt lenger bak ble korrigert og fikk ikke svømme rett frem, vi måtte svømme i henhold til kart. I ettertid ble jeg fortalt at en av rundingsbøyene hadde slitt seg og drevet vekk fra sin opprinelige plassering. For meg så spilte ikke dette noe rolle, for jeg skulle nå bare svømme mine meter. Svømme løypen var en rundløype på 1500 meter som skulle svømmes 3 ganger, og til slutt svømte vi en ekstra sløyfe på 500 meter. Allerede etter 2500 m fikk jeg min første krampe i leggen, nei nei dette ser ikke bra ut. Jeg la meg på ryggen og slappet av i 30 sekunder før jeg var klar til å fortsette. Jeg fikk i løpet av svømmingen krampe 4 ganger. Til tross for dette så kom jeg meg i gang hver gang. Jeg krålet ca 99% av de 5000 meterne. Rundt 4500 meter begynte jeg å bli litt svimmel. Det skyltes nok mangel på mat og drikke. Men tanken på at jeg bare hadde 500 meter igjen gjorde at jeg klarte å mobilisere til siste innspurt. Da jeg var kommet til det jeg trodde var mål ble jeg ”beordret” ut igjen i vannet. Jeg hadde visstnok ikke rundet den siste bøyen korrekt og måtte derfor ut igjen for å runde bøyen korrekt. Det var ikke mer en 20-30 meter jeg hadde ”stjålet” så litt surt var det. Men pytt pytt jeg hadde da svømt mine 5000 meter innenfor tidskravet. Der jeg sto på ustøe bein og med en trøtt kropp fikk jeg vite tiden. Den ble 2:06:40. Ikke noe topptid i forhold til andre som var med, men jeg hadde perset med 15 minutter i forhold til Jernmann svømmingen i 2012. Steike jeg var glad, jeg hadde nå vært gjennom alle øvelsene som en måtte ha for å bli en Jernmann i 2013. Jeg var også glad for at jeg stilte opp til tross for at ikke alt lå til rette for en god dag.

JEG KAN KALLE MEG JERNMANN I ÅR OGSÅ.

Aurlandsfjellet Xtreme Triathlon

Aurlandsfjellet Xtreme Triathlon

6 dager etter Bergen Open Water var jeg i Aurland for å gjennomføre Aurlandsfjellet Xtreme Triathlon. Ja,gjennomføre på en tid under 10 timer var mitt eneste mål og håp for dagen. Jeg hadde tiden 10.09 for 2 år siden. Jeg var nok bedre trent i år ennfor 2 år siden, men samtidig så har jeg hatt 10 harde konkurranser så langt i år i kroppen, så spent var jeg.

Axtri består av 1900 meter svømming i kalde Aurlandsfjorden. Deretter 90 km sykling over Aurlandsfjellet tur retur med en total stigning på over 3000 meter. Siste delen er en ½ maraton som løpe/gå tur opp Aurlandsdalen til Østerbø med total stigning på 1100 meter.

Start svømming Axtri

Start svømming Axtri

Lørdag morgen sto jeg på startstreken sammen med ca 200 andre triathleter. Været var delvis skyet så det lovet bra for dagen. Temperaturen var rundt 12 grader i vannet. Jeg var urolig i kroppen der jeg sto klar til start. Mål for svømmingen var ca 40 minutter og planen

Vanntemperaturen sier sitt

Vanntemperaturen sier sitt

var å starte litt langt fremme og til venstre i feltet. Ville prøve å komme meg ut den trange start-passasjen før jeg ble ”påkjørt” av et aggressivt start felt. Starten gikk og jeg fulgte planen med det resultat at pulsen gikk rett til himmels. Her måtte det roes ned flere hakk, som tenkt så ble det gjort. Jeg fikk hentet meg inn igjen men hva skjedde rundt meg. Første rundingsbøye forsvant plutselig for meg. Jeg lå langt til venstre men bøyen forsvant innover mot høyre. Det føltes som en evighet å komme meg rundt den. Tenke positive tanker var melodien i hodet mitt der jeg vagget meg rolig mot neste rundingsbøye. Merket ikke noe til det kalde vannet underveis, og da jeg kravlet opp av vannet etter ca 43 minutter var jeg ganske happy selv om jeg ikke klarte målet. Arrangøren klarte ikke å klokke meg inn i T1, så offisiell tid får jeg aldri. Brukte ca 6 minutter i T1.

På sykkel hadde jeg et mål om en tid på ca 5.40. Ut på sykkel med fokus på lav puls opp de første 1350 høydemeter. Planen klarte jeg å følge. Yes, jeg smilte da jeg nådde toppen for første gang. Nå var det 10 km kupert vei før utforkjøringen begynte på andre siden av Aurlandsfjellet. Vi var blitt advart mot meget dårlig asfalt nedover, det var huller, sprekker

Sykkel løype profil

Sykkel løype profil

og humper. Kontrollert og med sikkerhet i fokus kjørte jeg nedover. Merket meg ganske raskt at jeg lå blandt den siste tredjedelen av de startende. Vel nede i Erdal på Lærdal siden sto Fredrik som var support i år. Han hadde mat og drikke til meg. Mat ville jeg ikke ha, JEG HATER MAT NÅR JEG KONKURRERER.  Jeg tok imot drikke og min løsning til hvordan overleve denne dagen også som flere ganger tidligere når det gjelder næring. For uten mat/næring vil batteriene i kroppen snart ta

På veien over fjellet passerer vi Stegastein

På veien over fjellet passerer vi Stegastein

slutt. Løsningen min er E+ som TINE produserer, det er næringsrik drikke basert på melk. E+ var det eneste jeg tok til meg av næring i løpet av dagen. Opp fra Erdal fikk jeg selskap av Øyvind Lygre som jeg trener sammen med nesten hver dag. Øyvind hadde syklet 2-3 minutter fortere en meg så langt. Trond Larsen fra BTC hang seg også med. Trond er en skikkelig morroklomp. Vi brukte nok litt ekstra krefter alle sammen der vi tøyset oss opp de bratte kleivene mot toppen.

E+ fra TINE

E+ fra TINE

Koster krefter å snakke hele tiden, men samtidig så fikk vi fokus på andre ting enn den sinnssyk bratte bakken. På toppen ble vi møtt av en meget sterk motvind. Smilet var ikke så stort på toppen denne gangen. Øyvind og Trond stoppet på matstasjonen mens jeg syklet videre. Hadde jo min E24. Nå var det nok en gang 10 km på småkupert vei igjen, og denne gangen gikk det ikke fort. Den h……vinden holdt på å ta knekken på meg. Jeg hadde ventet på at Øyvind skulle ta meg igjen etter hvert og det gjorde han rett før jeg skulle begynne nedkjøringen mot Aurland. Øyvind

Øyvind i T2

Øyvind i T2

for forbi meg og han så jeg ikke igjen før i T2. 5 minutter hadde han gruset meg med fra toppen. Nedkjøringen var krevende og fingrene visnet vekk slik at jeg hadde problemermed å bremse, men jeg kom meg helskinnet ned tilslutt med fokus på sikkerhet. Jeg kom til T2 etter 5:46  timer på sykkelen. I T2 var Fredrik igjen på plass for å hjelpe. På med joggesko og drikkesekk på ryggen før det bar av gårde ut på løping. Godt å ha support med seg, takk Fredrik. Jeg brukte 2:30 minutter i T2. Øyvind var rett bak meg ut fra T2.

Mål for løpingen nå, var å kontrollere inn til målet om totaltid under 10 timer. Jeg begynte å gå i starten for å prøve å finne en viss flyt. Oppover dalen hadde jeg ikke stort tempo. Jeg

Høydeprofil løp

Høydeprofil løp

hadde merket det hele dagen at det ikke var sprut i kroppen. Men det var nok til å klare målet mitt. Jeg trenger ikke bruke mye tid på reisen opp Aurlandsdalen. Eneste å bemerke er at jeg ca 3 km før mål begynte å få føling med krampe i låret. Pytt pytt jeg ville klare dagens mål. Jeg landet på Østerbø etter 9:49 timer med en løpetid på 3:12 timer. Var jeg glad? Til det må jeg si  ja, jeg hadde jo perset med 20 minutter. Til tross for at jeg var glad så hadde jeg hatt et håp om at kroppen hadde et ekstra gir denne dagen, men det giret var ikke der. Og grunnen til at det giret ikke var der kommer jeg tilbake til i et senere blogginnlegg, men stikkord er for mange konkurranser på for få måneder.

Mål på Østerbø

Mål på Østerbø

Da jeg sto der i målområdet følte jeg meg ”fri” i kropp og sjel. Jeg hadde allerede i vår bestemt meg for at Axtri skulle være min siste triathlon EVER. At jeg kan komme til å stille opp på en sprint distanse for moro skyld en gang kan nok hende, men alle lengre er jeg definitivt ferdig med. Hvorfor? Jo siden jeg var med på min første for ca 3 år siden var det for å bryte grenser ovenfor meg selv. Nå har jeg brutt mange av de grensene i triathlon og føler derfor for nye utfordringer innen andre konkurranser. Jeg tenker da på løping med alt fra bakkeløp og til lengre fjellløp. Nå skal jeg først kose meg med treningen og bygge meg opp til mye mål. Hva det blir vet jeg ikke enda, men plutselig så har jeg et nytt
mål med ønske om å bryte egne nye grenser.

Takk til alle dere som er der ute og deltar sammen med meg på konkurranser og treninger. Dere skal faktisk ha mye av æren for at jeg holder på med dette, OG JEG STORKOSER MEG I LIVET MED TRENING.

Om RunForFunMan

- Alder 52 år - Bosted Askøy - Kone + 2 barn - Jobb - TINE - Hobby: Follesø Mannskor Follesø Mannskor Trim Bergen Løpeklubb
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.