Valg av løpesko

Jeg har siden jeg begynte å løpe ikke brydd meg så mye om hvilke sko jeg har hatt på beina. Det har liksom blitt slik at de skoene som jeg har brukt mest den siste tiden har vært de beste. Ja jeg hadde problemer de 2-3 første årene etter jeg begynte å løpe. Jeg hadde langdistansekne 2 ganger men tror nok det skyltes for mye mengde på for kort tid. Etter det har jeg ikke hatt problemer med skade i beina.

Mine sko.

I dag er jeg fremdeles slik at det ikke spiller noe rolle hvilke sko jeg bruker. Dog har jeg merket en hvis forskjell på sko som passer meg siden jeg har fått en bedre erfaring med diverse merker. Jeg er blitt noen år eldre samt at jeg øker treningsmengden litt fra uke til uke. Dette gjør at restitusjon er viktig. God restitusjon får jeg blant annet gjennom å bruke sko med bedre demping. Før løp jeg som regel med sko med lite demping på asfalt og i skauen. Nå løper jeg ikke så mye på asfalt, jeg tror jeg løper 85% i skauen og resten på asfalt. Men jeg er gått over til stort sett å bruke HOKA som har god demping begge plasser. Etter at jeg gikk over til HOKA så er jeg ikke plaget med så mye gangsperre som tidligere.

HOKA rapa nui 2s terreng sko.

Det jeg også kan si om HOKA sine terreng sko ut fra den erfaringen som jeg har så er dette de beste skoene jeg har hatt når det gjelder gripe evne på fjell. Jeg sverget til Inov i mange år men de er bare rett og slett for dårlige når det gjelder gripe evne og demping ved løping i variert terreng. Inov skal få skryt når det gjelder å løpe i myrer og på myke skogs stier. Ja noen vil nok snakke om vekt på sko og da spesielt på lange løp, men jeg har kommet til at økt vekt p.g.a god demping får en igjen gjennom friskere bein som en får gjennom bedre demping.

Mine asfalt sko er HOKA one one Clifton 2. Disse skoene har jeg nå brukt på 2 halv maratoner på asfalt siste 2 måneder. Nå presset jeg ikke på noen av løpene da jeg tok det som to kondolerte treningsøkter. Etter disse to løpene var beina lette og fine sammenlignet med andre rolige løp som jeg har løpt med sko med mindre demping.

HOKA one one Clifton 2.

Det er en del jeg har snakket om som synes HOKA blir for ustabile. Dette har ikke jeg merket noe til.

Så er det dette med pris på løpe sko. Det er alt for dyrt å kjøpe årets modell med såkalte nye forbedringer. Kan jeg unngå det så kjøper jeg aldri sko til full pris som ofte ligger på mellom 1500-2000 kroner. Jeg søker mye på internett etter tilbud selv om jeg ikke kjøper mange sko på nettet. Jeg kjøper ofte sko når en sportsbutikk i nærområdet når de averterer med salg. Er jeg i en sports butikk så går jeg alltid til «billig hyllen» eller ser etter tilbud. Kjøpe f.eks 4 par sko hos Sport 1 i januar som var nedsatt med 70%. Ja det var gjerne fjorårsmodellen eller eldre men hva så. De skoene var for et til 2 år siden noen av de best før nye modeller overtok.  Vil selvfølgelig si at å kjøpe løpe sko på Dine Sko eller Europris bør unngås, dog vil jeg si at det er bedre å komme seg ut å løpe enn å sitte på sofaen, så hvis Europris sko er enste valget så får det duge.

Til slutt vil jeg si at for meg har HOKA åpnet veien for mer trening. Uansett så vil jeg nok fremover også kjøpe andre sko merker for å prøve ut disse. En del av treningen er jo å utprøve diverse treningsutstyr.

Som mange årig løper i Sumpen så sverget jeg til Inov sammen med mange andre løpere som bildet viser.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Matatonkatusellen 2 løp 2017

Start Fana stadion i snødrev.

Årets andre løp i maratonkarusellen gikk av stabelen i et forrykende vær. Det begynte med snø og sterk vind. Snøen gikk etter hvert over til regn noe som gjorde løpet meget surt og kaldt. Ut fra antallet startende så var det nok mange som valgte å holde seg hjemme i dag.

Jeg pleier som vanlig å stille uansett vær og vind som i dag. Plan for dagen var en lett gjennomkjøring, samt å en napp i pokalen om 5 halve maraton på Bergensk jord. Jeg stiller som mange vet bare opp for å treffe løpevenner samt ta løpet som trening. Jeg skulle egentlig løpe sammen med min kammerat Øyvind L i dag men han hadde blitt syk. Gleden var da stor da jeg møtte Morten og Inger Johanne før start. Morten skulle løpe hel men Inger Johanne skulle løpe halv noe som gjorde at jeg kunne slå følge med henne. Eneste oppvarmingen min før løpet i dag var å holde meg innendørs til løpet startet. Jeg føler jeg ikke trenger oppvarming når jeg skal løpe rolig fra start av.

Starten gikk og det var bare til å finne marsj farten for dagen. Planen var   ca 5.15 min/km med sluttid da ca litt over 1t50min. Skravla gikk som vanlig i ett sett på meg mens vi løp oppover mot vending 10.5 km. Jeg sa til Inger Johanne at hvis jeg snakker for mye så er det bare å be meg om å holde kjeft. Tror jeg selv begynte å snakke mindre etter vending for været var blitt skikkelig ufyselig og jeg begynte å bli våt og kald. Er egentlig ikke mer å si om løpet en at jeg var svært happy da vi begge to gikk i mål etter 1t50min våte som to kråker. Trøtt var jeg ikke men p.g.a dårligt vær og at jeg måtte på do så var ikke dette et løp å rope hurra for i dag. Selvfølgelig så må jeg som vanlig takke maratonkarusellen for nok et prikkfritt arrangement som jeg vil anbefale for alle. Er en mye bedre løype i Fana enn Bergen City Maraton sin løype. Så for alle dere som ønsker å løpe en halv eller hel maraton så ta heller turen til Fana for å løpe. Her har dere 6 muligheter i løpet av året.

Se: http://www.maratonkarusellen.no/showpage.asp?refnr=12 og https://www.facebook.com/Maratonkarusellen-154619834551843/?fref=ts

Maratonkarusellen løp 2 2017.

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Prosjekt vektreduksjon.

90 kilo's Trond

90 kilos Trond 2010

Ved juletider så satt jeg meg et hovedmål og noen delmål for hva jeg ønsket å gjøre noe med for å komme meg i bedre form og ut av komfort sonen og inn i trenings sonen. Hovde mål var vektreduksjon. Delmål var å bedre kondisjonen, løpe lengre treningsturer, gjennomføre en til to intervaller i uken og få mer høydemeter.

Hovedmålet startet jeg på 1 januar etter en mat rik jule og nyttårs feiring. Kroppsvekten måtte ned hvis jeg ønsket å få bedre løpsopplevelser fremover.  Historien min når det gjelder vekt er som følgende: 2008 = 94 kg, 2010 = 90 kg, 2013 = 72 kg, 2016 = 80.5 kg. Så etter noen gode år var jeg nå inne i en negativ trend. Å bryte en slik negativ trend er ut fra erfaring en meget hard øvelse, men med rett fokus så tenkte jeg dette ville gå fint. Og min oppskrift til vektreduksjon skal dere nå få.

Jeg smiler for tiden. Trening er herlig

Jeg smiler for tiden. Trening er herlig

OPPSKRIFT MIN VEKTREDUKSJON:

MAT:

Først så måtte jeg ha en plan for å gå ned i vekt. Min plan var å kutte ut all alkohol, brus og snop i hele januar, for så å sleppe litt opp i februar. Jeg mente det var litt viktig med en hurtig og litt brutal start i stedet for å dra det for langt ut. Når det gjald alkohol så gikk det uten problemer. Snop var det litt verre med. Jeg spiste ikke sjokolade så hurra for det, men sprakk på en neve med peanøtter og noen få chips flak. Ikke noe stor sprekk så var fornøyd med dette. Var suget etter snop og alkohol stort? Ikke når det gjaldt alkohol. Snop suget kjente jeg på i perioder og da spesielt i helgene.

Neste var daglig matinntak. Der la jeg om til å leve så normalt som mulig med justeringer

Ingredienser til brødbaking.

Ingredienser til brødbaking.

med tanke på sunnere mat. Jeg begynte å bake mitt eget brød basert på grovt fiber rikt mel tilsatt kli, solsikkekjerner, nøtter, havregryn m.m. Majonesen og rekesalaten ble byttet ut med sunnere pålegg. Det ble spist brød til frokost og kvelds. Middagstallerken besto alltid av minst 50% grønsaker. Ved inntak av både frokost, middag og kvelds spiste jeg meg aldri stapp mett. Ellers så supplerte jeg med litt frukt og lett yoghurt innimellom.

Jeg har nå når vi er godt inne i februar sluppet litt opp og tillater meg litt mer av alt når jeg føler for det.

I tillegg til mat omlegging så bruker jeg faktisk badevekten som et viktig hjelpemiddel. Jeg løpet ikke på vekten hver dag og noterer gram og blir enten glad eller sur for noen gram opp eller ned. Nei jeg bruker vekten som et justerings verktøy en gang i uken der jeg veier meg på samme tidspunkt. Ut fra den ukentlige veiingen får jeg en pekepinnen på om matinntaket virket greit, og om eventuelt justeringer måtte til.  Siden jeg ikke bare ønsker vektreduksjon gjennom mat, men også trening så tenker jeg det ikke er så lurt å gå for hurtig ned. Restitusjon ved trening er viktig og da må kroppen ha nok næring.

Hjemme bakt brød

Hjemme bakt brød

TRENING:

Ved siden av korrigering av mine matvaner  så ønsket jeg å kombinere det med trening for å gå ned i vekt. Mål for treningen i starten var bevegelse av en eller annen form hver dag i hele januar. Dette gjennomførte jeg neste helt. Jeg beveget meg i 26 av dagene i januar i en eller annen form.

Hovedplanen med treningen var minst en intervall økt i uken. Den ble gjennomført enten

Ut mot havet. Deler av Askøy på langs går i nydelig kystlanskap.

Ut mot havet. Deler av Askøy på langs går i nydelig kystlanskap.

som en kort og hard bakkeintervall eller løp på Ravnanger banen, som gjerne var15x400m. To langturer og da gjerne med litt høydemeter  var viktig å få til. Jeg har hatt noen turer fra Skålevik over Lyderhorn-Damsgårdafjellet-Løvstakken og til byen. Deler av Askøy på langs løypen har også vært flittig brukt. Langturer er gode fettforbrennings turer. Utover dette så har jeg hatt ukentlige korte rolige turer sammen med Follesø Mannskor trenings gruppe og Astrik løpegruppe.

RESULTAT:

6 kg på 6 uker der jeg sikkert også har økt muskelmassen litt. Jeg ser på dette som en kontrollert vektreduksjon og er kjempefornøyd. Tenker jeg en dag skal putte 6 kg stein i en ryggsekk og ta meg en løpetur, tenker jeg da får føle hvordan 6 kilo føles. Nå kan jeg slippe opp litt på mat regime og kose meg når jeg vil uten at det vil ha store utslag på vekten. Vil uansett ha fokus på å gå ned noen kilo til for det er fremdeles nok å ta av.

Kolbeinsvarden sammen med min gode venn Harald.

Kolbeinsvarden sammen med min gode venn Harald.

VEIEN VIDERE:

Vi nærmer oss slutten av siste vintermåned og godt skal det bli. Dog skal det sies at jeg føler ikke vi har hatt vinter i år. Gleder meg til våren med lysere dager. Alt blir liksom enklere når dagene blir lenger.

Jeg har noen fantastisk treningsvenner, så å få langturer sammen med dem kommer til å bli et av hovedfokusene. Trener godt alene men må av og til ha nye impulser og det får jeg gjennom trenings venner.

Jeg er faktisk også litt redd for å pådra meg en eller form for trenings skade. Fra før av så sliter jeg fremdeles med den vonde skulderen men den er jeg blitt så vant til å forholde meg til. Jeg er ivrig på å trene når jeg først har et mål. Den treningsviljen kan bli for stor og da er også faren der for å pådra seg en skade. Kjenner jeg må skjerpe meg allerede.

Gleder meg til månedene som kommer.

Løvstakken sammen med Øyvind.

Løvstakken sammen med Øyvind.

 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Maratonkarusellen 1 løp 2017

Fana stadion er start sted for maratonkarusellen.

Fana stadion er start sted for maratonkarusellen.

Da var det tid for årets første løp i maratonkarusellen. Plan for dagen var å løpe rundt 1.45 på halv maraton. Været var strålende i dag, ikke sol men 7 grader og oppholdsvær. Det er nye løpetider under karusellen nå. Hel starter kl 11 og halv 12.30. Selv synes jeg 12.30 er for seint på dagen. Ikke får en gjort en dritt før en går og når en er ferdig så er dagen på vei mot å gå mot kveld.

Alt for fotografen.

Alt for fotografen.

Pang sa det og ca 150 stykker rykket i foten eller rettere sagt de startet sine løpe klokker, løpet var i gang. Plan var å se om jeg klarte å ligge på tempo 5 min pr km uten å gå for høyt i puls. Så var det dette med puls da. Jeg hadde pulsbelte på meg i dag noe som jeg ikke har brukt de siste årene(har vært trivsels løper og da trenger en ikke slik). Ikke utnyttet jeg det i dag heller. Hvorfor? Jo jeg føler jeg kjenner kroppen så godt at jeg regulerer tempo uavhengig av å se på puls klokken. Det jeg så på var tempo og det fulgte jeg ganske greit. Etter 6 km så kom det som jeg fryktet i dag. Mage problemer. Da jeg våknet i dag så var ikke magen bra. Jeg håpet det ville gå over før jeg startet. Det gjorde det til en hvis grad, men nå var det tilbake. Fan altså for å løpe med en mage som kun ønsker en ting er ikke noe hyggelig. Fokuset blir flyttet fra løpe og til å knipe igjen. Med  tanker om at jeg måtte finne meg en busk for å lette på trykket så gled nå km etter km unna. Jeg passerte 10.5 km merket ca 40 sekunder bak skjema til 1.45.  Busker ble ikke besøkt til tross for at jeg følte behovet konstant. Kreftene var der hele tiden og jeg følte at jeg hadde mer å gi så etter ca 15 km med tempo på 5 m/km så overtok viljestyrken i meg kommandoen. Under et løp her i fjord så var det en som jeg skulle løpe sammen med over mål slik en ofte gjør hvis en sliter. Det skjedde ikke til tross for at jeg hadde senket farten. 30 meter før mål så ga han full gass og løp fra meg. Pytt pytt tenkte jeg med litt undring. I dag var han grunnen til at viljestyrken overvant  mage smertene. Jeg hadde sett at han dro fra meg etter ca 4 km uten at jeg tenkte mer over det der og da. Men når jeg så ryggen hans langt der framme  etter ca 14 km så var gnisten tent. Farten ble øket og jeg seg innpå samtidig som jeg løp forbi mange andre. Etter 16 km så var han borte. Med 5 km igjen til mål så følte jeg at magen bare fikk gjøre hva fan den ville for nå var jeg i fint driv. I det fine drivet mot mål så fikk jeg se ryggen til Cathrine Haugstvedt  ved Stend. Og da hun stoppet for å knyte skolisen etter ca 19 km så var vi side om side. Og som den jeg er så var det bare å slå på sjarmen og si kom igjen Cathrine. Cathrine har vært ute i Sumpen på Askøy så det var kjekt å se henne og løpe med henne. Jeg sa til henne at du og jeg skal over mål sammen og slik ble det, og det var helt ok for meg for da fikk jeg litt nedtapping av løpet på slutten. Mål ble passert etter ca 1.45.40 så da var mission completed på en ræva dag. Etter noen bilder med gode løpevenner så bar det rett på …… for å blidgjøre magen, en mage som kun hadde fått i seg et glass vann i løpet av løpet.

Det ble negativ split på dagens løp noe som jeg ofte har. Tanken slår meg ofte om jeg kanskje er litt feig. Men når jeg tenker meg om så kjører jeg sjelden for full maskin da jeg bruker maratonkarusellen sine løp som terskel trening.

En fornøyd Øyvind.

En fornøyd Øyvind.

Løpet i dag er et av mange løp som kommer fremover for å kjøre opp mot Lysefjorden ultramaraton. Nå blir det fokus på å få seg noen gode høydemeter under langtur i løpet av den neste måneden.

Vil si takk til de fantastiske funksjonærene i maratonkarusellen. Var også kjekt å se igjen Morten og Inger Johanne i dag. Morten som er en maraton maskinen og den alltid smilende og blide halv maraton løperen Inger som er solid på halv som vanlig. Jeg gledet meg også mye av at min løpe kompis Øyvind Lygre løpe 8 minutter raskere på dagens løp i forhold til sist løp. Stå på Øyvind for jeg vet du har mye inne enda.

Gode løpe venner. Morten og Inger Johanne.

Gode løpe venner. Morten og Inger Johanne.

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Ut av komfortsonen igjen.

På langtur med Harald, Øyvind, Stig Rune, som alle skal være med på Lysefjorden inn 2017.

På langtur med Harald, Øyvind, Stig Rune, som alle skal være med på Lysefjorden inn 2017.

«Ut av komfortsonen igjen», hva tenker jeg på da? Jo i 2 års tid nå så har all min trening dreiet seg om å bli gjort med trivsel som første prioritet.  Alt jeg har foretatt meg av trening har vært på et nivå der jeg ikke har presset meg 100%, noe som har gjort at jeg har trent i en komfortabel «sone» med fokus på trivsel. Grunnen til dette har jeg skrevet om i tidligere innlegg der jeg forklarer at jeg har vært gjennom to operasjoner de siste to årene. Slik det ser ut så vil jeg ikke bli bedre i skulderen med tiden, noe som gjør at jeg må forholde meg til det. Kan jeg trene med en vond skulder da tenker kanskje noen? Til det vil jeg si at så lenge jeg lytter til kroppens signaler og retter meg etter dem så tenker jeg det skal gå fint. Jeg har også erfaring fra tidligere operasjon, og da av kne noe som påvirker kroppen mer under løping. Da jeg opererte kneet for ca 7 år siden så gav operasjonslegen uttrykk for at jeg nok ikke ville være i stand til å løpe lengre løp igjen. Jeg gjorde hans ord til skamme gjennom å trene meg sakte og forsiktig opp igjen, gjennom å styrke støtte- muskulaturen i den opererte foten. Dette holder jeg på med nå når det gjelder skulderen. Det var et lite tilbakeblikk så nå var det dette med ut av komfortsonen da.

Lysefjorden Ultramaraton.

Lysefjorden Ultramaraton.

Jeg har i løpet av den siste tiden syslet litt med tanken på å finne meg et eller flere mål(konkurranse) for å vekke til livet litt av motivasjonen til å trene litt mer strukturert. Har jeg et mål så vet jeg at arbeidsoppgaven i forkant av målet må gjøres. Siden jeg trener jevnlig så er det ikke noe problem for meg å stille på en halv maraton og løpe den, slik jeg gjorde i fjor. Nei, det måtte være et mål som krever mer enn det. Hva skulle det være da? Jeg har vært gjennom Norseman, AXTRI, Ironman Haugesund, pluss mange andre triathlon. Jeg har tatt Jernmannen, løpt Ultra på asfalt , syklet Jotunheimen rundt m.m. Jeg har også svømt 5000m under Bergen Open Water. Tatt 7 fjellstur, Askøy Xtreme og Styrkeprøven rett vest. Så CW’en med utfordringer har det ikke stått på.

Blir noen høydemeter på Lysefjorden Ultramaraton.

Blir noen høydemeter på Lysefjorden Ultramaraton.

Hva mangler? Jo mye, men hva ønsker jeg og hva passer for meg? Jeg har ikke løpt maraton utenfor Norge noe som jeg har tenkt på i mange år. Så da jeg vant en tur i regi av Maratonkarusellen under den årlige nyttårs tilstellningen til Medoc maraton i Frankrike så var et mål satt(http://www.marathondumedoc.com/). Medoc maraton er et slags karneval løp så jeg måtte ha noe i tillegg. Det ble da Berlin maraton siden vi har familie som holder til i Berlin. Begge løpene går i september med Medoc først og Berlin 14 dager senere.

Lysefjorden

Lysefjorden

Men hva med noe nytt og da før sommeren setter inn? Jo valget var ikke så vanskelig da jeg ble presentert for Lysefjorden Inn Ultramaraton( http://www.lysefjordrunning.com/). Ultra løp i terreng har jeg aldri deltatt på, og da mitt treningshjerte heller mest mot løping i terreng som gjennom Fenring Langdistanse og Sumpen så var ikke valget vanskelig (https://www.facebook.com/groups/328745697260304/?fref=ts). Min gode trenings-kompis Harald Løbersli deltok på dette i fjor og har snakket varmt om det som omtales som Norges tøffeste ultra løp. Da også flere som jeg løper litt sammen med hadde meldt seg på og det var begrenset med plasser så hoppet jeg på den da det var ca 50 ledige plasser av 300. Nå er det fulltegnet med venteliste. Vips så må jeg ut av komfortsonen.

Medoc maraton løpet der tiden ikke teller.

Medoc maraton løpet der tiden ikke teller.

Da var hoved målene for 2017 satt, og jeg håper kroppen vil spille på lag sammen med god motivasjon. Fasit vil ikke bli gitt så jeg setter ikke to streker under svaret før målet sier fullført. Det vil bli mer på veien mot disse målene som jeg vil komme tilbake til med etterhvert.

Berlin maraton.

Berlin maraton.

 

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Den gode trenings hverdagen.

Slik så det ut da jeg ble 50 år.

Slik så det ut da jeg ble 50 år.

Uff som tiden går tenkte jeg når jeg nettopp har rundet 50. Jeg synes faktisk at det var litt skummelt å tenke på at jeg var blitt så «gammel». Men etter å ha tenkt gjennom det så driter jeg i det tallet for det betyr ikke noe for meg slik som jeg er og lever. Jeg føler meg som en ungfole og ut fra det så legger jeg livet mitt opp i forhold til det.

Siden jeg i siste innlegg skrev om trening og trivsel så har jeg fortsatt med det. Jeg trener jevnt og trutt (3 til 4 dager i uka) og ikke noe mer, der treningen er basert på dette. Treningen har stort sett bestått av 3 timers rolig langtur om søndagen med Fenring Langdistanse i Sumpen, i tillegg til en litt fortere halv Sump om torsdagen.

Gode løpevenner i Sumpen.

Gode løpevenner i Sumpen.

Det nye i høst har vært oppstart av en trening og trivselsgruppe i Follesø Mannskor som jeg synger i. Vi har i mange år vært 6-8 ganske aktive treningsgutter i koret. Vi ønsket å dra med oss flere ut på trening, så vi startet fast mandagstrening som er tilpasset slik at alle kan være med. Treningen går ut på at vi alle sammen går fort i ca 10 minutter. Deretter løper/går den enkelte som er med en tur på 30 minutter i området vi trener, for så å møtes igjen for 10 minutter rask gange tilbake til utgangspunktet. Da har vi hatt 50 minutter trening og trivsel som gjør at alle kan være med.

Grunnstammen i Follesø Mannskor trening og trivsel der vi mangler Harald og Ragnar.

Grunnstammen i Follesø Mannskor trening og trivsel der vi mangler Harald og Ragnar.

Torefjell slik jeg ser fjellet fra min campingvogn.

Torefjell slik jeg ser fjellet fra min campingvogn.

Ja, hva mer har jeg syslet med siden forrige innlegg i juli? Jo jeg har faktisk gjort en god del, som å gå noen fjellturer. Jeg har vært flere ganger på Torefjell som ligger 1050 moh. Fjellet ligger over Norheimsund og Øystese. Opp har jeg gått flere ganger både alene, sammen med venner og familie. Turen passer for de fleste og gir en fantastisk utsikt utover deler av Hardangerfjorden. Jeg har også vært opp til Skrott på 1320 moh som ligger over Fitjadalen (Øystese). Den siste turen ble kombinert med en tur til turistforeningen sin hytte på Breidablikk. Den turen gikk jeg sammen med Blokken og ble en tur som faktisk opplevdes som litt skummel med tanke på

Med sønnen min Kristian på toppen av Torefjell

Med sønnen min Kristian på toppen av Torefjell

egen sikkerhet. Vil fortelle litt om den. Vi begynte turen fra Fitjadalen på en dag der vi ikke hadde sola på vår side men det var oppholdsvær. Vi kunne stort sett se toppen av fjellet fra bunnen, men av og til ble den slukt av noen skyer.  Jeg har flere ganger vært opp til toppen og kjente ruten veldig godt men denne gangen så rotet jeg meg inn på feil sti i fra starten av. Det som var litt tidig  var at Blokken spurte meg om vi ble veldig våt på beina underveis noe som jeg svarte nei på. Jeg sa vi ville bli litt våt av og til – thats it. Dette skulle

Jakthytta.

Jakthytta.

jeg få sluke i meg etter 15 minutters gange da jeg fant ut at jeg var på feil sti. Fa….. tenkte jeg, skal vi gå 15 minutter tilbake for å begynne på nytt. Nei, jeg får finne den rette stien uten å gå tilbake. Det klarte jeg med det resultat at vi måtte krysse en elv slik at vi ble våt nesten opp til balla. God start? NOT. Da vi var på rett vei bevegde vi oss opp gjennom krattskogen og til hytta Håsete. Derfra videre opp til en liten jakthytte på ca 1000 moh høyde. Som vanlig så var vi kledd for en treningstur i fjellet men ikke med ekstra bekledning hvis været skulle endre seg drastisk. Ved jakthytta merket vi at det frisknet litt til og det ble litt mer skyet. Vi tok på oss

Skrott en sur sommerdag

Skrott en sur sommerdag.

vindjakker og lue før vi fortsatte opp mot Skrott. Det var fremdeles en del snø igjen i fjellet så vi måtte passere en del fonner på veien videre. Da vi nærmet oss 1200 moh var skydekket blitt enda tykkere men vi følte at det var trygt å fortsette da det var godt merket med små varder. Ved varden på Skrott hørte vi stemmer og ut av skydekket kom det 4 personer som var på tur som oss. Vi spurte dem om de mente det var forsvarlig og fortsette der de kom fra for så å gå videre til Breidablikk. Det mente de skulle gå fint for når vi skulle passere snøfonner på veien så kunne vi bare følge deres spor, og det ville ikke ta oss mer en 20 til 30 minutter å komme frem til Breidablikk. Jeg og Blokken diskuterte i 1 minutt hva vi skulle gjøre da det begynte å bli kjølig der oppe i høyden. Vi kom frem til at vi skulle fortsette, noe som vi skulle komme til å angre på. For etter å ha gått i ca 15 minutter i røft og ulent terreng med tett skydekke i kald vind så sto vi plutselig ved foten av en stor snø fonn uten noen fot spor. Alt foran oss var bare

Blokken på vei over en fonn.

Blokken på vei over en fonn.

hvit i hvit med en sikt på 20-30 meter der fonna hadde ganske mye helning nedover mot det store intet. Kalde  beveget vi oss forsiktig ut på fonna. Vi måtte bruke fingrene for å «klore» oss fast mens vi sparket skoene inn i snøen. Etter kort tid så stoppet vi, sa fan fan fan hva gjør vi på. Under oss så vi at fonna gikk rett ned i en steinrøys så hvis vi glapp taket så ville det gå til helve…….. Så med minimal sikt forover og en farlig steinrøys under oss så snudde vi. Det er ingen skam å snu heter det og det følte vi for det vi holdt på med nå var rett og slett farlig. Men fytti katta så kalde vi var blitt. Jeg hadde fått neglebit på fingrene av å klore meg fast i snøen på fonna. Ikke nok med det sikten var i løpet av kort tid blitt enda dårligere så det var så vidt vi så de små steinvardene langs ruta tilbake. Etter ca 1 time der oppe i høyden fant vi til slutt veien tilbake til jakthytta som vi passerte på veien opp, og i den høyden var det skyfritt men vindfullt og kaldt.  Så var det tid for neste valg. Vi hadde ikke spist på 3 1/2 time og var ganske kalde så da sto valget mellom å ta oss hurtig ned til bilen igjen eller fortsette til Breidablikk som

Foran peisen på Breidablikk.

Foran peisen på Breidablikk.

var 20 minutters gange fra oss. Vi valgte det siste og gikk mot Breidablikk. De 20 minuttene føltes som en evighet da vi fremdeles måtte over mange snøfonner og små bekker. Vel fremme ved Breidablikk ble vi tatt imot av verten på hytta og loset inn foran peisen. Våte og kalde satt vi oss nesten inn i peisgrua. Sjelden aldri har en kopp varm kaffe smakt så godt og med medbrakt niste så var det som om vi ville bli sittende der resten av dagen.  Etter  1 time der inne med tanker om hva fan vi holdt på med bar det ut igjen i fjellet for å starte nedturen fra Breidablikk. Turen tilbake til utgangspunktet gikk helt fint. Med noen erfaringer rikere så er vi klar for den samme turen igjen neste år. Skrott og ikke minst Breidablikk er noe som alle som liker seg i fjellet bør besøke. Turen opp passer nok ikke for alle da det er en ganske krevende og bratt stigning.

 

Breidablikk.

Breidablikk.

Team Jagermeister Coastman 2016

Videre utover sensommeren så deltok jeg sammen med Øyvind og Per Gunnar på  Coastman triathlon som lag, der Per Gunnar svømte, Øyvind syklet og jeg løp.

Team Jagermeister Coastman 2016

Team Jagermeister Coastman 2016

Det var et forrykende sensommervær med regn og liten storm da vi stilte som team Jägermeister. Vi hadde meldt oss på under litt for mange Jägermeister på fest 16 mai.

Per Gunnar kommer omtåket opp av vannet

Per Gunnar kommer omtåket opp av vannet

Dette hadde vi angret på i lang tid men vi måtte stå opp for våres feil så vi stilte. Vi hadde nesten ikke trent noen av oss i sommer så målsetningen var å gjennomføre og kanskje ikke komme sist. Per Gunnar har svømt mye i sine yngre dager så hadde grunnteknikken inne. Dog hadde han ikke kondisjon og hadde ikke hatt på seg svømmedrakt før han fikk den på seg den dagen. Godt utgangspunkt? NOT. Starten gikk og PG lå langt fremme i starten men ville det holde? Ja faktisk så sto han ut distansen veldig bra og kom opp som ca. nummer 15. Da jeg tok i mot han på land holdt han på å besvime av utmattelse. Han visste knapt hvor han var. Omtåket kom han seg opp til T1 der Øyvind skulle ut på sykkelen i et forrykende uvær. Fy fan for en god jobb PG gjorde ut i fra forutsetningene. Etter å ha skiftet fortalte han at han holdt på å bli kvelt av drakten og ville gi seg under svømmingen men klarte å stå opp for laget.

Øyvind hadde nok den verste jobben i dag til tross for at PG hadde det tøft på svømmingen. Sykle alle de milene med den vinden og regnet som var i Øygarden den dagen. Han holdt på å velte på Rongøysund broen på grunn

Øyvind på sykkelen.

Øyvind på sykkelen.

av sidevind, og han sto nesten stille i motvinden på flatene . Respekt sa jeg da Øyvind kom inn til T2 våt og forfrossen. Vi var heller ikke sist av de deltagende lagene så nå lå presset på meg for ikke å dette ned på sisteplassen. Jeg startet så kontrollert som jeg kunne uten at det skulle bli gåing av det, for deretter å se om jeg kunne øke litt på slutten. Så skjedde ikke, for jeg begynte nok litt for hardt noe som resulterte i at jeg gikk litt stiv på slutten. Og jeg som trodde at Øygarden var flat. Nei det var bakke opp og bakke ned i store deler av løypen, så det ble

Å så tjukk du er blitt.

Å så tjukk du er blitt.

tungt når en ikke har løpt så mye i ferien. Sørgelig så var det en som løp forbi meg på siste delen av løpet men den løperen var meget «god». Jeg karret meg over mål stiv som en stokk men meget glad for at vi hadde tatt ansvar for våres handlinger i «fylla» og fullført. Sist ble vi heller ikke. Som dere ser så har jeg ikke fokusert på tid eller prestasjon da det jeg holder på med nå dreier seg om trening og trivsel der tid er uviktig.

Jeg har gjort en del andre ting nå den siste tiden men det vil jeg komme tilbake til i neste innlegg som jeg vil prøve å få opp i løpet av 1 måneds tid.

Sammen med min gode kompis Øyvind.

Sammen med min gode kompis Øyvind.

 

 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Trening og Trivsel.

Liten rapport fra meg.

Follesø Mannskor Trening og Trivsel gruppe

Follesø Mannskor Trening og Trivsel gruppe

Siden jeg opererte skulderen på nytt igjen i slutten av januar så har jeg utover våren hatt fokus på trening som hele tiden baserte seg på trivsel. Jeg orket ikke tanken på å starte mot et nytt mål eller konkurranse før resultatet av operasjonen var klart etter 3-6 måneder. Jeg er fremdeles ikke bra nå etter 5 måneder men vi får gi det litt mer tid enda.

Så med fokus på rolig trening  så ble det ToT på meg som betyr Trening og Trivsel utover våren.

Så her er en liten oppsummering fra meg fra vårens «prosjekt» sammen med Øyvind Lygre som vi kalte Astrik Trening og Trivsel, som var en sykkel gruppe for den som ikke ønsket å «jage» etter høy puls og gode sykkel tider hele tiden. Gruppen var åpen for alle og ikke bare Astrik medlemmer. Oppslutningen på turene var varierende men vi hadde til stadighet besøk av sykkel venner med rimelig høye mål og ambisjoner på kommende ritt, men de storkoste seg sammen med oss. Målet for våren var sykkelrittet Bergen-Voss på 165 km i begynnelsen av juni.

Bergen-Voss

Bergen-Voss

På Bergen-Voss stilte vi med 15 stykker på startstreken noe som vitner om at det er stemning og behov for en slik gruppe i sykkel miljøet på Askøy. Underveis ble vi dog delt i to p.g.a uhell noe som kan skje. Gruppen som jeg var med i fullførte med 9 stykker.
Tid var uviktig for oss så det nevnes ikke. Uhellet nevnes men beskrives ikke for det er uviktig. Det viktige var tur og trivsel på en solfylt tur fra Bergen og til Voss sammen med fantastiske sykkel venner.
Hvor mange stiller vi på startstreken neste år for jeg og Mr Lygre er klar? Svaret får vi om et år.
For min del så hang jeg  sykkelen i garasjen for nå skulle løpe skoene på(kan hende jeg lurer meg til en tur da) for å komme i gang med mitt hjerte barn som er https://www.facebook.com/groups/328745697260304/?fref=ts

Vidden med Harald og Øyvind.

Vidden med Harald og Øyvind.

Når vi nå er kommet til juli måned og sykkelen har vært parkert i en måned så er stå slik at jeg er begynt å løpe litt igjen. Jeg koser meg med løpingen men med en skulder som fremdeles plager meg og med elendig løpeform så var de første 3 ukene tunge. Føler nå at det har løsnet litt de siste dagene.Jeg må ha treing i livet mitt for å oppnå trivsel, så selv om skulderen ikke spiller på lag så kan jeg ikke parkere meg i sofaen for da blir jeg slik. Og hva er best?

Skal jeg bli slik igjen?

Skal jeg bli slik igjen?

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar